Øst for Eton

Høyere utdanning i Østen har virkelig begynt å markere seg internasjonalt. De asiatiske landene er på offensiven, og land med betydelig økonomisk vekst, som Kina og Singapore, har store ambisjoner om å konkurrere på toppnivå innen høyere utdanning. Vestlige universiteter kaster seg på bølgen mot øst.

Foto: Utdaningsbølge: Østen tar opp konkurransen med vestlige toppuniversiteter. Europeiske aktører ønsker nå del i det voksende markedet (Foto: Scanpix).

Det britiske universitetet Warwick vurderer i skrivende stund å etablere en avdeling i Singapore, Nottingham University har allerede opprettet en kinesisk avdeling. Til og med norske BI har opprettet et bachelor- og masterprogram i Singapore. Eksemplene er mange. Det stilles imidlertid spørsmål ved de etiske aspektene knyttet til dette.

– Er det for eksempel risikofritt å opprette en vestlig studieavdeling i Singapore - et land som mener at menneskerettighetene ikke er annet enn vestlig kulturimperialisme? spør Gerald Folkvord, rådgiver i Amnesty International Norge.

– Påvirkning i riktig retning

Dette er en problemstilling flere motstandere av Warwicks planer har notert seg, og debatten går for fullt ved det britiske universitetet.

– Et slikt samarbeid kan slå ut begge veier. I utgangspunktet er det ikke noe galt i at vestlige universiteter, som Warwick, etablerer seg i Singapore, sier Folkvord. Han mener det er avgjørende i slik situasjon at universitetet aktivt tar ansvar for å påvirke studentene på en positiv måte.

– Det er viktig for en eventuell Warwick-avdeling å formidle at menneskerettigheteskonvensjonen er anerkjent av store deler av verden, ikke bare i Vesten.

– Selv om Singapore mener menneskerettighetskonvensjonen ikke berører dem, har de aldri vurdert å melde seg ut av FN. Det er store muligheter for videre påvirkning, tror Folkvord.

Internasjonale representanter

Problemet oppstår dersom Warwick etablerer seg av rent kommersielle hensyn. Dette er warwickstudentenes store bekymring, og Folkvord er enig i at en slik etablering kan bli katastrofal.

– Warwick blir en representant for Storbritannia. Ved å «bli venner» med Singapore, vil Warwick samtidig ignorere britiske standpunkt i forhold til menneskerettigheter. Det kan også være ødeleggende for internasjonalt arbeid, for eksempel Amnestys. Singapore har riktignok klart å få kriminaliteten ned på et minimumsnivå, men tortur er en langt større forbrytelse en lommetyveri, poengterer han.

– Det blir universitets ansvar å statuere et eksempel. Det gjelder for såvidt alle typer internasjonale organisasjoner og institusjoner i en slik situasjon, hevder Folkvord.

Satser asiatisk

Tilbudet vil først og fremst være myntet på asiatiske studenter som ønsker en vestlig utdannelse uten å måtte tilpasse seg den vestlige kulturen, klimaet og språket. Problemet er at prosjektet vil bety enorme utgifter for Warwick, som igjen vil medføre høye studieavgifter ved avdelingen i Singapore. Å rekruttere kremen av de lokale studentene kan derfor bli problematisk. De vil sannsynligvis heller velge det prestisjetunge National University of Singapore (NUS) som ikke har de samme avgiftene.

– Universitetet er engelskspråklig, og det er en skokk utenlandske studenter her, sier Erlend Brandal (23). Han tar Sør-Asia-studier ved NUS, men har merket lite kulturforskjeller på kroppen.

– Det er et vestlig preg på landet, men samtidig et merkbart skille mellom de utenlandske og de lokale studentene. Jeg er mest sammen med de internasjonale studentene, sier han.

Den sterke arbeidsmoralen hos de lokale er uvant.

– Arbeidsmengden her er mye større enn hjemme, og det er ikke tvil om at de lokale studentene er de flittigste, forklarer Brandal.

Å innhente kompetanse nettopp innen effektivitet og flid er en viktig bakgrunn for Warwicks planer. Men økonomien kan stikke kjepper i hjulene for Warwick, som må dele ressursene sine på avdelinger i to land. Derfor tror mange at de ikke vil oppnå annet enn to middelmådige avdelinger. Da vil de heller ikke oppnå internasjonal anerkjennelse, som er en annen intensjon med prosjektet.

– Mye å lære fra Asia

Utviklingen innen høyere utdanning gjør seg gjeldende også på hjemmebane. NTNU har nylig opprettet et kontor i den kinesiske byen Xi’an, noe som er et ledd i samarbeidet mellom det lokale universitetet Xi’an University of Architecture and Technology og NTNU.

Professor Harald Høyem ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi står i spissen for samarbeidet. Han tror ikke dette samarbeidet nødvendigvis er del av en større trend.

– Jeg har jobbet med dette i 15 år. Det viktigste for meg er at samarbeidet med Kina føles spennende og meningsfylt.

Samarbeidet begynte med arkitektur, men har siden blitt utvidet, til blant annet bruk av teknologiske løsninger innen vannrensing.

Opprettelsen av kontoret i Xi'an skal bedre kommunikasjonen mellom de to universitene, og Høyem håper på en videre utvidelse av samarbeidet.

– Det er spennende å se hvoran et land som Kina, i så voldsom vekst, vil takle sine problemer.

Professoren peker på at økt ressursbruk i et så stort land vil ha konsekvenser for hele verden. Han mener utviklingen kan gå to veier. Kina kan velge å moderniseres i samme form som Vesten gjorde, eller de kan utvikle nye og bedre former for modernisering.

– Førstnevnte vil innebære store ressurs- og miljøproblemer. Men det er definitivt en sannsynlighet for at Kina går nye veier, som er både interessante og nødvendige å følge fra vestlig hold. Her er det store muligheter for å lære noe nytt av dyktige og ressurssterke folk, mener Høyem.