– Profet i eget land
Liv Ullmann ble slått til æresdoktor ved NTNU på onsdag og hun satte virkelig stor pris på anerkjennelsen. – Dette beviser at det er mulig å bli profet i eget land, sa hun.
Ullmann mottok graden i Storsalen på Samfundet, i anledning NTNUs årlige festmøte. Men hun var ikke den eneste som fikk sin doktorgrad den kvelden. Møtet markerte slutten på et studieår med hele 217 nye doktorgrader, noe som er ny rekord for universitetet.
– Dette tallet er med på å vise at vår målsetting om å bli et av Europas ti beste universiteter innen 2020 slett ikke er uoppnåelig, sa en stolt rektor Torbjørn Digernes i sin tale til salen.
mt:Æresdoktorer
Men før de 217 kunne få sine diplomer måtte æresdoktorene hedres. I tillegg til Liv Ullmann fikk også Hans Mooij denne prestisjefylte tittelen. Sistnevnte på grunn av sin fremragende forskning innen nanoteknologi, mens Ullmann fikk graden for sitt kunstneriske virke og samfunnsmessige engasjement.
Både doktorer og æresdoktorer ved NTNU tildelses «jus docendi», eller retten til å forelese – en rett Liv Ullmann umiddelbart benyttet seg av. I sin takketale la hun vekt på hvor spesielt det var for henne å motta denne graden nettopp i Stundentersamfundet her i Trondheim.
– Jeg opplevde mitt første kyss rett utenfor huset her, og nesten alt viktig i livet mitt har foregått i, eller rundt dette huset. Jeg setter denne graden høyere enn alt jeg har blitt tildelt og gitt tidligere, sa en tydelig rørt Ullmann.
Den verdensberømte skuespillerinnen og filmskaperen brukte også anledningen til å synliggjøre kunstnerens rolle i dagens samfunn, og i tillegg til å rose kunstneren som samfunnsrefser så presiserte hun hvor vanskelig det ville vært å leve i en verden som var ubeskrevet.
mt:Tverrfaglig
Det at de to æresdoktorene kom fra to så vidt forskjellige fagfelt var neppe tilfeldig, for tverrfaglighet var også temaet for innledningen til prorektor Julie Feilberg. Hun brukte Charlie Chaplin og Albert Einstein som eksempler på viktigheten av tverrfaglighet og samfunnsengasjement. Begge to var sterkt engasjerte i mange områder, gjerne utenfor sine egne fagfelt. Feilberg mente dette burde være eksempel til etterfølgelse.
– Kanskje er det nettopp i dette samspillet mellom flere fagfelt at genialiteten ligger, sa hun før hun redegjorde for genienes ensomhet.
mt:Nye år
Rektor Torbjørn Digernes benyttet også anledningen til å si noen ord om NTNUs framtid. Han understrekte viktigheten av å ha «en bred grense til verden utad», og signaliserte en økt kommersialisering av universitetsdriften.
– Et fravær av kommersialisering vil svekke instutisjonen, var et av hans utsagn.
Han pekte også på USAs store konkuransefortrinn når det gjelder samhandling mellom bedrifer og universiteter.
– Vi er ikke tjent med en blåkopi av den amerikanske modellen, men vi trenger forandring. En prestasjonskultur er viktig for framgang, og selv om den lønns- og statusforskjellen vi finner på amerikanske universiteter ikke vil være mulig i vår kultur, så må noe gjøres.
mt:Baksiden
Samtidig belyste han baksiden av en kommersialisering og sa at det er viktig med en balanse mellom nyttig- og nyskjerrighetsdreven forskning. Han pekte også på viktigheten av å ha sterke faglige ledere som kan skape motivasjon hos de ansatte.
Også festtaler Guri Hjeltnes framhevet den trusselen kommersialisering kan utgjøre for selvstendig forskning.
– Vi må passe på universitetenes rolle som beskyttere av ytringsfrihet og formidlere av kunnskap, de må ikke bli ofre for sine egne bevilgningssystemer, sa hun.
