Publiseringsparadoks

Denne våren sa britiske forskere seg lei av at privateide tidsskrift hadde monopol på vitenskapelige publikasjoner produsert av forskerne selv. Ved hjelp av underskriftskampanjer og boikott av forlag startet det som nå omtales som «den akademiske våren».

Fagpolitisk ansvarlig Åsne Høgetveit i Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener tidsskriftene har for mye makt, også i Norge.

– Resultatet blir en ond sirkel hvor tidsskriftene stadig øker prisene, mens høyere utdanningsinstitusjoner fortsetter å betale for tilgangen til sine egne forskeres artikler, sier hun.

NSO ønsker å kjempe for økt tilgang til vitenskapelige publikasjoner. De vektlegger forskeres rett til å publisere gratis i Open Access-fora. Med Open Access menes det at vitenskapelige artikler publiseres i fora på internett, hvor man enten kan få full eller delvis tilgang uten å betale.

NSO får støtte fra Randi Tyse Eriksen ved Universitetsbiblioteket ved NTNU.

– Det er et tankekors at statlig lønnede forskere må betale for å få frigitt sine artikler etter publisering. I dagens urimelige system styrer forlagene mye av prisene, og økt bruk av Open Access er dermed noe alle utenom tidsskriftene er tjent med, sier Eriksen.

Open Access på agendaen

Åsne Høgetveit i NSO trekker fram store nasjonale forskjeller blant utdanningsinstitusjonene.

– Forhandlinger om avtaler med store tidsskrift er utfordrende nok for store institusjoner som NTNU og UiO. Da kan man jo forestille seg hvordan disse tøffe forhandlingene er for mindre universiteter og høyskoler, som gjerne heller ikke har budsjett til å abonnere på like mange tidsskrift, sier Høgetveit.

Hun viser til at det ikke bare er i Storbritannia man har sett protester denne våren.

– Den akademiske våren kan også knyttes til USA og den globale boikotten av forlaget Elsevier. Å sette dette på dagsorden i Norge er vanskelig, men også viktig, sier Høgetveit.

Etterlyser handling

Det er særlig i forskningsmeldingen for 2013 at NSO ønsker endringer, og har bidratt med innspill til denne. I forskningsmeldingen vil det bli lagt fram strategier og tiltak for forskning i framtiden.

– Jeg har ikke inntrykk av at det offentlige har nok kunnskap om dette. Det snakkes stadig om innovasjon og et kunnskapsintensivt arbeidsliv, men for å opprettholde et informert samfunn er man avhengig av tilgang på kunnskap, sier hun.

Høgetveit etterlyser handling fra staten.

– Kunnskapsdepartementet (KD) jobber for øyeblikket med innspillene til den nye forskningsmeldingen, men de har enda ingen konkrete tiltak. Vi ønsker å legge press på KD slik at dette blir noe de prioriterer, sier hun.

Kompleks materie

Tyse Eriksen ved Universitetsbiblioteket mener det er publiseringssystemet som er problematisk.

– Forskere ønsker som regel å publisere i de største tidsskriftene med best renommé. Disse tidsskriftene tar igjen mye betalt, og institusjonene ender opp med å betale dobbelt opp ved å måtte både lønne forskerne og betale for å frigi artiklene. Dette er også noe forskere bør huske å budsjettere med dersom de mottar et forskerfond. Det er med andre ord en ganske kompleks materie, mener Tyse Eriksen.

Samtidig påpeker hun at mange forskere og studenter ikke vet hvilke muligheter de har til å publisere arbeidet sitt.

– Mange flere tidsskrifter enn man tror tillater å publisere en foreløpig versjon av artikkelen, uten sidetall og logo. Etter seks måneder får gjerne forskeren lov til å publisere en artikkel i Open Access. Det er en stor gulrot å publisere i Open Access, noe jeg skulle ønske flere masterstudenter visste om og benyttet seg av, sier Tyse Eriksen.

Hun mener man bør se på Islands eksempel for fremtiden.

– Min hemmelige drøm er at Norge gjør som Island, hvor de har inngått abonnementsavtaler på statlig nivå som er felles for alle universitet. Med tanke på kildetilgang ville det dermed ikke vært noen forskjell om du er student i Oslo eller på Nesna, sier Tyse Eriksen.