Rå humor med dypt alvor
Geita - Eller hvem er Sylvia?
Trøndelag Teater
At en anstendig mann har sex med ei geit er ikke bare absurd, men faller utenfor tolerensegrensen til de fleste av oss. Den vellykkede arkitekten Martin har vært lykkelig gift med sin kone Stevie i 22 år da han plutselig forelsker seg i Sylvia - en geit.
Vi følger Martin og Stevie, som i det geitehistorien avsløres og rulles opp, fortvilet prøver ”å snakke ut”. Terje Strømdahl makter å få Martin til å virke både sårbar og ulykkelig, og vi får vondt av denne geiteelskeren som så tydelig tror på kjærligheten i Sylvias blikk. Også Stevies raseri spilt av Janne Kokkin er imponerende og troverdig. Frustrasjonen over mannens utskeielser synes ekte i det malerier og glass går veggimellom. Med dette forbruket av vaser og fat bekymrer tilskueren seg et øyeblikk over teaterets rekvisitabudsjett.
Du kjenner kanskje igjen navnet Edvard Albee som forfatteren bak stykket Hvem er redd for Virginia Woolf. I et liberalt samfunn der ”alt er greit”, har han måttet gå til det ekstreme for å få publikum til å reagere. Og vi reagerer. ”Jeg vil ligge med deg pappa, jeg vil ligge med alle og enhver”, bedyrer sønnen Billy, og også forholdet mellom far og sønn får et lite øyeblikk seksuelle undertoner i det de to kysser hverandre på munnen.
Billy er homofil, noe den politisk korrekte, åpne og liberale familien tilsynelatende aksepterer fullt ut. Parallellen til faren blir tydelig; I visse miljøer møtes homofili med like sterke reaksjoner som de Martin møter.
Det er umulig å være forberedt på alt, selv ikke i et lykkelig hjem med pene møbler. Den borgerlige stue der handlingen utspiller seg endres gradvis til et makabert rom der menneskelige drifter kommer til uttrykk. Det er mulig fantasien har tatt litt overhånd når man ser ståpikker i kulissene. Det slår meg likevel at stykket på ubehagelig vis peker mot tabuer for på den måten å minne oss om alle lagene som finnes i menneskelig seksualitet. ”Finnes det kanskje noe vi alle tenker på, men bare ikke vil fortelle om?”, spørres det et sted.
Parallellen mellom homofili og geitesex er likevel bare delvis fruktbar. Vi skal ikke tollere hva som helst, og kanskje er sex med dyr mer enn vi vil akseptere. Det sier stykket ingenting om. I stedet må vi selv ta oppgjør med egne fordommer, tabuer og toleransegrenser. Det tar tid. I mellomtiden har Trøndelag Teater denne gangen gitt oss et solid stykke som både underholder og utfordrer dem som ser på.
Drivende godt om hvordan vi takler sosialt avvik. Både morsomt og tankevekkende.
