Rektors utfordringer
1. august tiltrådte Torbjørn Digernes som rektor ved NTNU. Den 58 år gamle tidligere professoren i marin prosjektering og dekan ved Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) blir den første universitetsrektoren som ikke er valgt av universitetets ansatte og studenter.
NTNU har valgt en annen ledelsesmodell enn de andre universitetene. Rektor skal ikke lenger velges direkte. Det er i stedet universitetsstyret, hvor representantene for de ansatte og studentene har flertall, som ansetter. Dermed er et slags representativt demokrati bevart. Store deler av utdannings-Norge så valg eller ansettelse av rektor som en viktig prinsippsak og demonstrerte for at universiteter og høgskoler selv skal få kunne velge. NTNU-styret bestemte allerede for to år siden at de ville ha ansette rektor og dekaner som faglige og administrative ledere, med såkalt enhetlig ledelse. Den nye universitetsloven som trer i kraft i høst tillot innføringen av akkurat det, og NTNU grep sjansen.
Torbjørn Digernes er et solid rektorvalg for et såkalt breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Han er en respektert fagperson fra det marintekniske miljøet. Han har lederarfaring fra akademia og internasjonal erfaring. Digernes er ansatt på grunn av sine meritter som forsker og leder, og for sin visjon om hvordan NTNU skal være. Han er ikke bundet av lovnader til ulike interessegrupper ved universitetet i valgkampen, slik mange valgte rektorer blir, og kan konsentrere seg om sine egne og styrets visjoner for NTNU.
Samtidig kan denne mangelen på binding til universitetsbefolkningen bli et problem. Visjonene fra rektor og styret kan komme til å skygge for presserende behov og ønsker fra grasrota på universitetet, skape større avstand mellom ledelsen og de ansatte. Universitetet som institusjon kan risikere å oppleve mangel på konstruktiv debatt.
Noe av det første Digernes vil måtte forholde seg til i jobben, er at flere av representantene i det nyvalgte universitetsstyret er ihuga motstandere av samlokalisering av NTNU, prosessen om å eventuelt flytte universitetetes fakulteter for humaniora- og samfunnsvitenskap fra Dragvoll til området ved Gløshaugen. Digernes har hittil uttalt seg betinget positiv til en eventuell flytting, og viser til at utredningsarbeidet som pågår må gi klare pekepinner på at en flytting er hensiktsmessig. Flyttemotstanderne ble valgt på å avslutte samlokaliseringsprosessen ved første anledning, og en av Digernes´første store oppgaver blir å overbevise hele styret om at utredningen må gå videre til den er ferdig. Da kan det være godt for han å ha med rutinerte og respekterte Marit Arnstad som NTNUs første eksterne styreleder.
Den nye rektorrollen vil kreve aktiv lytting fra hele universitetsmiljøet. Det fordrer at rektor bruker de demokratiske arenaene som fins svært aktivt, og er mer tydelig og synlig enn NTNUs rektorer hittil har vært. Digernes og det nye styret vil følges med argusøyne fra hele utdannings-Norge. Modellen med ansatt rektor og enhetlig ledelse er på utprøving, og NTNU er prøvekanin.
