Samfundetstyret skal settes
Den nyvalgte lederen Leiv-Erik Ødegaard ser ikke etter noen med en spesiell faglig bakgrunn. Det viktigste er arbeidsvilje, engasjement og sterke meninger.
Ingen stillinger er ennå spikret, men det nye styret skal frem mot sommeren gå i lære hos det sittende styret, for å lære oppgavene de er satt til å løse. Innsetting skjer tradisjonen tro først på 17. mai.
– Jeg ser ikke etter noen med én spesiell faglig bakgrunn. Det som er viktig er arbeidsvilje, engasjement og sterke meninger. I tillegg er det viktig at styremedlemmene kan samarbeide godt med andre, sier den nyvalgte Samfundet-lederen, Leiv Erik Ødegaard.
Ingen spesifikke stillinger
– Det er ingen spesifikke stillinger som utlyses, men styremedlemmene vil få hvert sitt ansvarsområde ved opptak. Tradisjonelt sett har man hatt stillinger med ansvarsområder som nestleder, tema og Samfundsmøter, PR, presse, økonomi og husanliggender. Det er sannsynlig at det nye styret vil bygges opp på samme måte, sier Ødegaard.
Unik erfaring
– Som en del av styret vil man få et utrolig spennende år med mange gode opplevelser og erfaringer. Det er en utfordring man vil lære mye av, og det gir deg muligheter man ikke finner andre steder, skryter Ødegaard.
Avpolitisert styre
Historisk har ikke styret alltid hatt det samme fundament og funksjon det har i dag, men Samfundsmøtet har siden starten i 1910 vært helt sentralt.
– Den første aktiviteten på Studentersamfundet da det ble grunnlagt var Samfundsmøtene, disse ble avholdt hver lørdag, og var kjernen i Studentersamfundet. Professorer og Studenter var aktive talere, forteller tidligere Samfundet-leder Øyvind Aass.
Brynjolf G. Bjørset, redaktør av Under Dusken 1931, uttalte den gangen at:
"Hva spesielt Studentersamfundet angår, fryder det meg særs, at det ennu ikke er blitt noe politisk fjøs, et tilfluktssted bare for en enkelt bjelleku og dens drøvtyggende gjeng - men at det fremdeles er et virkelig Studentersamfund, en enhet og et hele, på tvers av alle oppfatninger, et sted hvor enhver, uansett meninger, kan ferdes med utbytte, uten å plages altfor meget av åndelig fjøslukt."
Fra 1960-tallet gikk imidlertid styret i helt motsatt retning av det Bjørset hadde ønsket.
Splittet storsal
– Studentene ble mer partipolitisk orientert. Styrene bestod ofte av personer med samme meninger. Professorene sluttet nå å gå på Samfundsmøtene. De som stilte til valg som leder hadde tydelige politiske linjer. Det var konfrontasjon med motstridende meninger. Storsalen var ofte delt der den ene grupperingen satt på den ene siden og den
andre på den andre, forteller Aass.
Debatt og opplysning
På midten av 1990-tallet skiftet dette tilbake til Samfundsmøter som i større grad var for å debattere og opplyse. Styrer som ikke var direkte politiske eller hadde et politisk ståsted ble vanlig.
Styrene de siste 10-15 årene bestått av studenter med ulike meninger, og representerer et bredere spekter av studentmassen, forklarer Aass, noe den nye Samfundetlederen er enig i.
– I dag er styrets oppgaver først og fremst å arrangere storsal-møtene. Samtidig er styret Samfundets ansikt utad, sier Ødegaard.
Søknadsfristen for neste års Samfundetstyret er lørdag kl 23.59.
