– Sensurklagerne er sytere
Professor Martin Ystenes retter kraftig skyts mot studenter som klager på eksamenssensuren «uten grunn».
– Jeg får relativt mange av disse klagene, og kan i grunn dele dem inn i to kategorier. De som har strøket og vil syte seg til ståkarakter, og de som tror at de gjorde det bedre enn hva som faktisk er tilfellet, sier kjemiprofessor Ystenes.
– Drukner blant syterne
Ystenes hevder videre at det stort sett er lett å tenke seg til hvilken karakter klageren i utgangspunktet har fått.
– Da er det bortkastet arbeid å klage, og bortkastet arbeid for sensor. Resultatet blir at de som har godt klagegrunnlag drukner blant tøyseklagene, sier han.
– Når du klager, er det klare frister for når du skal få svar. Dette fører til at syterne må prioriteres - i stedet for at jeg kan bruke tiden på det som faktisk er jobben min: Forskning og undervisning.
Kjemiprofessoren påstår at den ytterste konsekvensen av det han kaller grunnløse klager kan være forskerflukt fra NTNU.
– Enhver ressurskrevende oppgave som pålegges deg uten at du ser poenget i den, gjør at jobben blir mindre attraktiv.
Krever endring
Studentene har rett til å klage på eksamenssensuren sin uten å legge noe til grunn. Nå mener Martin Ystenes det er tid for å endre på systemet.
– Halvparten av dem som klager på en strykkarakter ligger i tillegg langt nede på «F-en», og har ingen mulighet til å få ståkarakter. De klager fordi de ikke har noe å tape på det. Dessuten; hvis du skal syte deg til en «E», hvilket ambisjonsnivå har du da?
Nå vil han ha et krav om at studentene må begrunne klagen sin. Dette tror Ystenes vil redusere store deler av de grunnløse klagene.
– Det må være et minstekrav. Man må legge opp til et system der man fanger de rettmessige klagene.
– Karakterene brukes jo som et kvalitetsmål også for en lærer, så det er jo ikke sånn at man ønsker å gi studentene dårlige karakterer. Tvert i mot leter man ofte etter grunner til å høyne karakterene, fortsetter han.
Enig og uenig
Leder i Studenttinget (STi), Ronny Sødahl Furunes, er enig i at det brukes for mye ressurser på sensurklagesaker fra NTNUs side.
– Spørsmålet er om man ikke burde få en utfyllende forklaring på eksamenssensuren i første omgang, sier han.
Studenttingslederen tror det er lurt med en økt bevissthet rundt hvorfor man klager, og at det vil komme færre klager dersom studenten vet hvorfor man fikk den karakteren man fikk i utgangspunktet.
Likevel ønsker han ikke å gjøre klageprosessen vanskeligere for studentene.
– Universitetet er underlagt forvaltningsloven, og da skal studentene ha rett til å klage på enkeltvedtak. Jeg kan ikke gå med på at vi skal gjøre det vanskeligere å klage på sensuren. Da må vi heller opplyse mer.
– Ystenes frykter en forskerflukt?
– Forskerne ønsker selvsagt å bruke minst mulig tid på det administrative. Det er en utfordring å redusere disse oppgavene for dem, slik at de kan bruke tiden sin på det de skal - å forske og undervise.
