Sosiologer stunter i midtbyen

Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU er en kjent mann med mange jern i ilden. Hans nyeste prosjekt, Sosiologisk Poliklinikk, beskriver han som et stunt han har hatt i bakhodet i nesten femten år. Tanken bak klinikken i Midtbyen er å sette sosiologien i sentrum både fysisk og metaforisk. klinikken skal også være et bidrag til en mer levende bykjerne.

– Beliggenheten er ikke tilfeldig. Jeg har drevet med detaljerte studier av menneskers spontane interaksjon og det ville ha vært rart å etablere dette på et folketomt jorde opp mot Jonsvatnet, sier Tjora.

Eli Smeplass har Stipendiatstilling ved NTNU, hun forteller at det er ikke alle som fatter hva prosjektet er for noe ved første øyekast. Noe som resulterer i at klinikken jevnlig får besøk av nysgjerrige mennesker.

– Vi har tatt en del av campuset på Dragvoll og flyttet det til sentrum. Klinikken gir folk en mulighet til å møte og arbeide med sosiologer. Dette kaller vi for utadvendt sosiologi, sier Eli Smeplass.

Tjora har finansiert klinikken uten noen økonomisk støtte fra NTNU. Dette var et bevisst valg for å unngå tungvint byråkrati og kvasifaglige prioriteringer fra universitet. Tjora har stor tro på prosjektet, men han mener det blir opp til Sosiologisk Poliklinikk å overbevise folket hvor levedyktig konseptet er.

– Kvaliteten til en idé testes først og fremst ut i møtet med andre, så når jeg har 18 fantastiske støttespillere blant studenter og stipendiater skaper disse personene selv et sosialt moment som underbygger styrken til ideen.

– Sjarlatanene i konsulentbransjen

Tjora beskriver klinikken som et sosiologisk felleskap som gjør mer enn oppdrag for eksterne aktører. Klinikken kan iverksette dugnader, stunts og entreprenørskapsarbeid, alt etter hva Organissasjonen ser seg tjent med å gjøre.

– Sjarlatanene i konsulentbransjen har ødelagt nok som det er, man trenger rådgivningsvirksomheter som er forankret i flere perspektiver enn det vi ser i dag. Av og til glemmer man det sosiale aspektet, sier Tjora.

Profesoren nevner byutvikling som eksempel, og sier at selskaper ikke må forveksle mennesker med maskiner når man skal bygge byen. Fra et sosiologisk ståsted så mener han at man ikke kan glemme viktigheten av kontaktflater i et bymiljø, hvor interaksjon mellom mennesker skaper et levende bymiljø.

– Hvis man bare forholder seg til det rent materielle og ignorer menneskene som skal leve i byen, så kan det få sosiale kostnader. Det er de færreste som synes byutviklingen fra 1960 til 1980 var vellykket. Man glemte rett og slett menneskene oppi all betongen, sier Tjora.

Ivrige studenter

På Sosiologisk Poliklinikk finner man ofte bachelor- og masterstudenter som farter rundt i lokalet. Studentene sysler som regel med forskning og utfører oppdrag. Alle som er knyttet til klinikken har en egen nøkkel slik at de kan komme og gå når det passer en. Dermed får studentene rom til å bruke klinikken når som helst på døgnet.

– Et annet viktig poeng med klinikken er å bygge et fellesskap som også kan generere jobber etter endt utdanning, sier Tjora.

Sosiologistudent Anne Hirrich fra NTNU skriver bacheloroppgaven sin her på klinikken, og hun synes at Sosiologisk Poliklinikk er et godt tiltak for sosiolgistudenter. Selv har hun lengtet etter å bruke sosiologi i praksis.

– Man får anvendt den kunnskapen man har lært på universitet til noe praktisk. Noe jeg synes at NTNU kunne ha blitt bedre på.