Spår at Stjernø mislykkes
Dette er sosiologiprofessor Per Morten Schiefloes spådom hvis politikerne vedtar å følge Stjernø-rapporten.
Stjernøutvalget la 22. jaunar fram sitt forslag om å samordne alle høgskoler og universiteter i Norge i åtte til ti enheter.
Stjernøutvalget foreslår sammenslåing i større administrasjonsenheter, men sier lite om hvordan dette skal organiseres fordi utvalget vektlegger frivillighet i gjennomføringen. Hvis reformen blir vedtatt, er Schiefloes spådom at utdanningsnorge vil forsette å fungere som før, bare med ekstra administrasjonsenheter og økte kostnader.
– Trenger tydelige mål
Schiefloe mener Stjernøutvalget har gjennomført en grundig analyse av utfordringene utdanningssektoren står ovenfor.
– Det finnes mange gode grunner for konsentrasjon og arbeidsdeling innen høyere utdanning i Norge, sier han.
Han framhever imidlertid at målsetninger må være tydelige, realistiske og målbare hvis en skal lykkes med en slik fusjon.
– Hovedfunn innen forskningen viser at fusjoner stort sett ikke lykkes som middel får å nå målene. Det finnes en overdreven tro på hva omorganisering kan føre til, forteller NTNU-professoren.
– En må ha konkrete mål. Dessuten må en operasjonalisere målene, og ikke bare snakke om at en ønsker større og mer robuste fagmiljø i Norge.
Omfattende rasjonalisering
Stjernøutvalget har foreslått at noen få, mindre utdanningsinstitusjoner, som blant annet høgskoleavdelingene på Rena og i Førde, legges ned. Ifølge Schiefloe må de geografiske sammenslåingene bli mer omfattende hvis reformen skal ha noen effekt.
– Hvis det skal bli åtte til ti store enheter, må det også være slik at virksomhet konsentreres hvis det skal være noe poeng med omstruktureringen.
Ifølge Schiefloe må en da for eksempel gå inn for å samle all undervisning i et emne på ett sted innenfor de åtte til ti nye institusjonene. Han hevder at det er slike målsetninger som må tydeliggjøres, og at dette er en avgjørende forutsetning hvis en fusjon skal nå målene om større arbeidsdeling og mer robuste fagmiljø.
NTNU-professoren er imidlertid i tvil om det er politisk handlingsrom for dette.
– Blir spetakkel
Schiefloe ser for seg at Stjernøutvalgets forslag kan bli vedtatt uten mer konkretiserte mål om rasjonalisering. Han stiller spørsmål ved hva som vil skje når det da i etterkant kommer forslag om sammenslåing av fag som undervises flere steder innenfor de nye enhetene.
– Se for deg at det blir forslag om å kutte kristendomskunnskap i Volda. Da blir det voldsom mobilisering av ordfører, fylkesting, biskop og kirke- og lokalsamfunn. Det er lite trolig at kunnskapsministeren vil stå imot et slikt press, hevder Schiefloe.
Derfor spår Schiefloe at virksomheten vil fortsette som før, bare med noen nye administrasjonsledd på toppen av de nye enhetene.
Negative konsekvenser av reform
Hvis Stjernørapportens anbefalinger blir vedtatt uten omfattende rasjonalisering vil dette, ifølge Schiefloe, kunne få flere negative konsekvenser.
– Den nye toppadministrasjonen i de foreslåtte åtte til ti enhetene kan føre til uklarhet om ansvar, samtidig som reformen åpner for at politikerne kan gripe inn og overstyre detaljer. I tilegg vil det bli større koordineringskostnader når det ikke blir gjennomført noen geografisk konsentrasjon. Det er dessuten høyst diskutabelt om dette vil føre til bedre samarbeid og synergieffekter. Vi vil antagelig fortsette med samme svakheter som tidligere, sier han.
Professoren hevder imidertid at utdanningsinstitusjoner er relativt robuste, og at negative effekter vil ramme administrasjonen i større grad enn den faglige virksomheten.
Frivillig sammenslåing
Intensjonen i Stjernø-rapporten er at sammenslåingene til større enheter skal skje frivillig. Schiefloe har liten tro på at dette er mulig.
– Det er veldig sjelden små institusjoner friviling fusjonerer med større.
Studier av fusjoner i næringslivet viser at det fort oppstår flere problemer, og små institusjoner kan for eksempel mangle tillit og frykte at de vil forsvinne i en større enhet.
– Utdanningsinstitusjonene er heller ikke så lette å instruere. Det er mange som kan sette seg på bakbena, og da er det vanskelig å få gjennomført endringer, sier Per Morten Schiefloe.
