Splid om utenlandsk utdanning

ANSA ønsker en radikal endring av systemet for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Publisert Sist oppdatert

UTDANNING I UTLANDET

Foto: VIL HA HANDLING: ANSA-president Christian Myrstad synes ikke det er nok med et nasjonalt informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning.I april 2006 satt Kunnskapdepartementet (KD) ned et utvalg som skulle forenkle metodene for godkjenning av utenlandsk utdanning. Nå har utvalget framlagt en rapport for KD, hvor de blant annet foreslår å lette arbeidet gjennom opprettelse av et nasjonalt informasjonssenter.

ANSA mener derimot problemene knyttet til integrering av flere innvandrere i arbeidslivet ikke kan løses ved hjelp av økt informasjon alene.

– Skal man få til bedre intergrering, holder det ikke med informasjon. Man må også kunne godkjenne utdanning fra flere utenlandske utdanningsinstitusjoner, sier president i ANSA, Christian Myrstad.

Ønsker mindre byråkrati

Dagens system fungerer slik at omtrent 200 læresteder i utlandet på den såkalte GSU-lista (Liste over krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning, journ.anm) må godkjennes kontinuerlig.

Myrstad mener denne ordningen eksluderer for mange fra muligheten til å få godskrevet utdanningen sin i Norge.

– GSU-lista er vanskelig å holde oppdatert, og så lenge den ikke er det, hindrer den mange i å begynne på høyere utdanning her.

ANSA mener derfor at utdanning i utlandet i stedet bør godkjennes ved hjelp av to krav.

– Vi stiller som krav at grunnutdannelsen er tolvårig, og at den som har gjennomført den ikke er yngre enn 17 år. Slik kan vi skille ut de utdanningssystemene som er vesentlig forskjellige fra vårt eget.

Djupedal tilfreds

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er på sin side fornøyd med forslaget om nasjonalt informasjonssenter.

– Dette er et positivt forslag som kan bidra til å bedre innvandreres muligheter for inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, sier han i en pressemelding.

Han har imidlertid ikke tatt noen klar stilling til hva som skal skje videre.

– Departementet vil sende rapporten på høring før vi bestemmer hvordan den skal følges opp i detalj.

Powered by Labrador CMS