STi for adgangsbegrensning
Studenttinget vedtok torsdag at de på prinsipielt grunnlag er for adgangsbegrensning for høyere studier.
Bakgrunnen for instillingen er NTNU-styrets vedtak om å innføre en generell adgangsbegrensning for studieåret 2006/07, dette vedtaket ble fattet på grunn av endringer i de økonomiske rammebetingelsene fra departementet.
Studentinget støtter dette vedtaket, og etterlyser samtidlig større bruk av adgangsbegrensing på nasjonalt plan.
–Vi mener at adgangsbegrensing er et riktig virkemiddel i studiepolitikken, men det bør ikke kun være et resultat av trange økonomiske vilkår, det bør kunne brukes som et virkemiddel på nasjonal skala. Vi vil gjerne ha mer styring og klarere prioriteringer fra statlig hold på dette området, sier studenttingsleder Harris Utne
–Så dere etterlyser en mer helhetlig politikk?
–Ja, det gjør vi.
–I vurderingen av saken, så sier dere at dagens bevilgningsordning har ført til at "utdanningsinstitusjonene har fått som overordnet mål å ha en størst mulig gjennomstrømming av studenter og en masseproduksjon av studiepoeng", mener dere dette var tilfellet på NTNU?
–Dette kunne ha blitt tilfellet, derfor var det riktig av NTNU å innføre adgangsbegrensing. Men, som sagt så bør mer gjøres på nasjonalt plan, for det er de bevilgningene som kommer ovenfra som bestemmer hvor mange studieplasser man kan ha, og da er det viktig med en plan bak disse bevilgningene.
I sin vurdering nevner STi at en for stor styring av opptaksrammene på sikt vil kunne medføre at studentmassen må følge trender og kommersielle interesser i samfunnet og at dette kan gå på bekostning av fri forskning og individets valgmuligheter, men Harris påpeker at med staten som eier og med universitetene som uavhengige instutisjoner uten kommersielle interesser, så vil dette neppe bli et problem. Han tror at adgangsbegrensingen vil bli dimensjonert i balanse mellom samfunnets behov og studentenes ønsker.
I vurderingen blir det også konstantert at åpne studier fører til en større andel mennesker med høyere utdanning, og at et samfunn hvor alle har muligheten til høyere utdanning er en god forsikring for et velfungerende demokrati. Her legger Harris Norges store studenttall til grunne for sitt standpunkt, og han mener dette tallet er høyt nok.
–Dessuten er allmenutdannelsen i Norge er svært god, og dette gir et godt grunnlag for et velfungerende demokrati.
–Tror du STis holdning i denne saken er representativ for den rådende holdningen blant studentene på NTNU?
–Ja, det gjør jeg.
