Straff uten dom
Skal en sensor kunne si at en student trolig har jukset uten å stryke vedkommende?
Når en bacheloroppgave på HiST skal forsvares muntlig, er sensor fri til å sette den karakteren han mener er riktig. Høyskolens prosedyrer er annerledes enn ved NTNU, der den muntlige høringen kun er ment som en finjustering av karakteren.
Ifølge programansvarlig Gunn Fornes for ergoterapistudiet ved HiST skyldes dette at «den muntlige høringen skal vise at studenten kan det som er skrevet i oppgaven».
I vår fikk en HiST-student karakteren B på oppgaven hun leverte. Etter den muntlige eksamenen ble karakteren endret til D. Årsaken var at sensoren tvilte på at det var studenten som hadde skrevet oppgaven.
Jeg vet ikke om oppgaven inneholdt hennes egne ord. Likevel kan jeg fastslå at en sensor ikke kan begrunne en karakter med at oppgaven «kanskje» ikke er hennes. Er det studentens prestasjon som er dårlig, er det greit å sette ned karakteren. Men juks skal strykes.
Når man begynner med «halvstraffer», slik som i dette tilfellet, blir studenter dømt uten en rettferdig prosess. Å bruke karaktersetting som sanksjon mot studenter som jukser, er ikke rettferdig.
Problemet er kanskje at det per i dag ikke finnes et godt nok system for å avdekke fusk, og at det er fristende å sanksjonere der man kan. Derfor er det i studentenes interesse at landets universiteter og høyskoler har ordentlige prosedyrer for å avdekke juks. Et system som tillater at man dømmes til en viss grad er ikke ønskelig. Dette er en ressursbesparende løsning, men den er feig.
Det kreves store ressurser å bevise at noen har jukset – slike saker har endt i retten, hvor universitetet har betalt alt, også studentens advokatutgifter. At ressurser skal gå til slikt, er selvsagt synd. Men alternativet er at man i mindre grad gir studentene frihet gjennom varierte eksamensformer, og at hele grunnlaget for karakteren legges i et kontrollert eksamenslokale. Da er det ikke lenger rom for hjemmeeksamener og innleveringsoppgaver. Et slikt scenario er definitivt ikke ønskelig. Ressurser må derfor benyttes på å løse fuskesaker på en rettferdig måte. Det vil lønne seg på sikt.
For i dag er det kun toppen av isfjellet som oppdages. En undersøkelse blant 1434 studenter, utført på oppdrag for Sesam Søk, viste at juks på internett er godt kjent blant norske studenter: Hver fjerde norske student kjenner noen som har fusket ved å kjøpe eller kopiere andres besvarelse. Hver femte mannlige student mener oppgavejuks er akseptert i studentmiljøet.
De tre siste setningene i denne teksten kopierte jeg fra en artikkel i VG. Artikkelen fant jeg ved å søke på ordene «studenter» og «juks» i Google. Så lett er det å jukse.
Uthevet sitat: Det er i studentenes interesse at landets universiteter og høyskoler har en ordentlig prosedyre for å avdekke juks.
