– Studentene er blitt flinkere
Strykprosenten blant studentene i Trondheim har gått kraftig ned i løpet av det siste året.
– Strykprosenten ved NTNU i vår var 8,3 hvis man kun tar de som møtte til eksamen og fikk F i betrakning. Hvis man i tillegg tar med dem som ikke fullførte kurs og de som fikk «ikke godkjent» i fag, er tallet 7,9. Dette er nok det mest riktige tallet å bruke, forteller Knut Veium, seksjonssjef i studieavdelingen ved NTNU.
Over 20 prosent nedgang
Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) opplyser at strykandelen ved NTNU i 2004 var på ti prosent. Dette betyr en nedgang på over 20 prosent. Man har sett den samme tendensen de siste fire årene. I følge DBH gikk strykprosenten på landsbasis ned med 28 prosent fra 2001 til 2004.
Studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU er fornøyd.
– Det er gledelig å se at strykprosenten går ned, og det kan nok være flere grunner til dette. Man kan jo spekulere i om det er sensorene som lar flere studenter slippe igjennom, men jeg tror rett og slett at studentene har blitt flinkere, sier hun, og fortsetter:
– Den nye stipendordningen er nok også en motivasjonsfaktor for å stå på eksamen. Kanskje ser vi mer av fulltidsstudenten. I så fall er vel det er resultat av arbeidet med kvalitetsreformen, sier Skeie.
HiST også i riktig retning
HiST vil ikke offentliggjøre sine tall for strykprosent hittil i år, men kan røpe at studentene har blitt flinkere også hos dem.
– I 2004 lå strykprosenten her på 10,3. På de foreløpige tallene vi har for våren 2005 er det en nedgang, men den er ikke så veldig dramatisk. Det er nok flere ting som påvirker en slik nedgang. En del skyldes nok kvalitetsreformen og tettere oppfølging av studentene, mener Eli Vangen ved HiST.
Økonomi påvirker strykprosenten
Men det hevdes også at kvalitetsreformen legger uheldige føringer på karakterbedømmingene.
– Universiteter og høyskoler taper opptil 100 000 kroner i året for hver student som ikke står. Derfor stryker de ikke studentene, sier professor Peder Haug ved Høgskolen i Volda i en kommentar til Aftenposten.
– Jeg møter nasjonalt kjente fagfolk som sier at de gir E i stedet for F når de er i tvil. Å få dem til å stå fram er umulig. Men jeg vet at dette skjer. Vi skal ikke undervurdere psykologien her. Bevisstheten om konsekvensene av manglende gjennomstrømming er til stede overalt, hevder Haug.
