Studentene tatt på senga
Den nå tre år gamle gjentaksreglen har vært utsatt for mye kritikk fra studentpolitikerene, men de feilet i å hindre at den i sin tid ble vedtatt.
Eksamensregel
Den mye omtalte regelen er egentlig bare en setning i forskrift til studier, mer nøyaktig paragraf 30, punkt tre. Studieforskriften ble vedtatt av NTNU-styret den 11. februar 2003.
I forkant av vedtaket ble et utkast til studieforskrift sendt ut til høring, blant annet til Studenttinget. Dette forslaget var utformet av et utvalg hvor studentene også var representert.
Eksamensreglementet i dette forslaget var nesten identisk med det som til slutt ble vedtatt, men med en vesentlig forskjell; det var ingen begrensninger i hvor mange eksamenskarakter man kunne forbedre hvert år. På bakgrunn av dette kommenterte ikke Studenttinget reglementet. Ingen der tenkte på at regelen kunne innskrenkes før forskriften ble vedtatt.
Andre høringsinstanser, alle med bakgrunn i teknologiske studier, reagerte på regelen, og da høringsrunden var over ble den endret av dekanmøtet, og utformet slik den står i dag.
Til slutt vedtok styret regelen, uten innvendinger fra studentrepresentantene.
– Studentrepresentantene ble rundlurt
STi-leder Harris Utne synes det er merkelig at studentrepresentantene som satt i styret ikke kommenterte regelendringen.
– Jeg tror studentene ble rundlurt. Det er ingen grunn til at de ikke skulle kommentere regelen, for det er en dårlig regel for studentene. Dette er ikke en regel studentene ønsker.
Under et informasjonsmøte i etterkant av vedtaket, ble det også rettet kritikk mot studentrepresentantene i styret. Bjørn Utgård, som satt i NTNU-styret, hevdet da at han ikke husket noe fra styremøtet, men han er ikke umiddelbart enig med Utne i at studentrepresentantene ble lurt.
– Å bruke ordet «lurt» er kanskje litt lite konstruktivt.
Utgård forteller at studentene var i forhandlingsposisjon, men mener de kanskje ikke hadde de beste kortene på hånden.
– Det er feil å si at vi var dårlig forberedt. Det er viktig å huske at dette bare var vårt andre styremøte, mens de andre som satt der var godt etablert. Man har litt lite «impact» på de første møtene.
Aldri aktuelt å stemme mot
– Vi tapte kampen om antall eksamener, men vi vant på at det skal være beste karakter som gjelder. Det er en handel jeg kan leve med. Hadde vi kranglet for mye på dette punktet, kunne vi fort tapt andre saker som vi helst ville dysse ned, kommenterte daværende STi-leder Åge Halvorsen i etterkant av vedtaket.
Bjørn Utgård er enig med Halvorsen i at forskriften var et resultat av forhandlinger, og at man må se dokumentet som en helhet.
– Dette var slutten av en flere måneder lang prossess, og det var mange detaljer som skulle på plass. Selve studieforskriften er et ganske tungt dokument, og det kan være vanskelig å holde oversikten. Men det var aldri aktuelt å stemme mot vedtak av forskriften som helhet.
