Svinnende håp i Haiti
Katastrofen kom til et av verdens fattigste land, men haitiske studenter ble ikke hardt rammet. Flesteparten hadde allerede rømt landet.
12. januar, Port-Au-Prince i Haiti: Liklukten som møter journalist Morten Jentoft i NRK er uutholdelig. Landet ligger i ruiner.
– Det er det verste jeg har opplevd. Overalt rundt meg så jeg menneskelig tragedie, og de første dagene var det lite hjelpearbeid i omløp. Synene kommer jeg aldri til å glemme, forteller han.
FNs matvareprogram (WFP) har delt ut rundt tre millioner måltider til mer enn 200 000 mennesker siden katastrofedatoen. Målet er å rekke over hundre tusen mennesker daglig, nå når det haster som mest.
Utenriksreporteren mener landet hadde svært dårlige forutsetninger for å takle naturkatastrofen.
– Tragedien rammet et land som allerede hadde store problemer med å fungere, og var preget av vanstyre og dårlig økonomi, sier han.
Uattraktivt studiested
Rundt halvparten av hovedstadens bygninger har rast sammen, deriblant størstedelen av landets utdanningsinstitusjoner, som var lokalisert nettopp her. Her hadde studentene undervisning da jordskjelvet rammet. Men landets studenter har i lengre tid blitt lokket til de fransktalende deler av Canada av canadiske myndigheter.
– Brorparten av landets studenter og akademia har forlatt landet for lengst. De blir lovet gode utdanninger og attraktive jobbtilbud i Canada senere, sier Jentoft.
Han har forståelse for at de velger å utdanne seg andre steder.
– Man kan ikke klandre dem for at de flytter. Det vil ta tid å bygge opp igjen landet, og studenter og akademikere vil nok fortsette å utdanne seg i utlandet, tror han.
Åtti prosent av innbyggerne i Haiti lever på under to dollar om dagen, og i følge FN er det fremdeles titusener av mennesker som ikke har et sted å bo. Myndighetene i landet forsøker å skaffe steder hvor hjemløse kan bosette seg midlertidig. Halvannen million mennesker er hjemløse, og de som har bosatt seg midlertidig har dårlig tilgang på vann og sanitære løsninger.
Unesco oppfordret andre land til å vise akademisk solidaritet, og ta mot haitiske studenter som flykter hjemlandet. Trolig vil landet trenge internasjonal hjelp for å bygge opp igjen arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner.
Blir begravd levende
Mennesker har blitt begravd levende, og totalt har redningsmannskapene funnet 132 mennesker under ruinene inntil ti døgn etter jordskjelvet. To uker etter utbruddet bestemte myndighetene seg for å avslutte letingen etter overlevende under de sammenraste bygningene. De så det som lite sannsynlig at de ville finne flere. Den amerikanske legen Michael Schuster uttalte til CNN at tusenvis av liv kunne vært spart hvis de hadde brukt mer tid på å behandle dem som ble skadet i skjelvet, fremfor å fokusere på å redde ut flere. Det voldsomme antallet ofre fører til at likene må begraves i massegraver, uten å bli identifisert.
I tillegg sperrer ruinene for ankomsten til mange områder i hovedstaden Port-au-Prince, noe som gjør nødhjelpen vanskelig.
På flukt fra området
Folk flykter fra krisen. Blant annet har befolkningen fått tilbud om gratis busskyss ut til de delene av landet som ikke ble rammet av jordskjelvet, og folk valfarter vekk fra Port-Au-Prince.
– Over 130 000 mennesker har benyttet seg av tilbudet om busstransport ut av hovedstaden Port-Au-Prince, opplyser en FN-talsmann i en av de mange pressemeldingene som har blitt sendt ut fra organisasjonen.
FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) anslår at en million mennesker kan komme til å forlate de jordskjelvrammede områdene.
Jentoft kom nylig hjem fra landet, og er fremdeles sterkt preget av inntrykkene.
– Katastrofen rammet et samfunn som ligger med brukken rygg. USA har utkonkurert landbruket i Haiti, og studentene drar til Canada. Nå er spørsmålet om det internasjonale samfunnet vil hjelpe landet å komme på rett kjøl, også når krisen er overstått, sier han.
Haitiske myndigheter opererer med et tall på 70 000 omkomne, men ifølge sjefen for USAs hjelpeinnsats, general Ken Keen, kan tallet komme helt opp i 200 000.
De siste oppdaterte tallene fra landets regjering opplyste om 120 000 lik etter jordskjelvkatastrofen, i følge NTB.
– Vi er nå i ferd med å gjøre en opptelling på likhusene, og derfor kan antall døde fortsatt stige med flere titusener, sier Haitis kommunikasjonsminister Marie-Laurence Jocelyn Lassègue i en pressemelding.
Norsk press for gjeldskutt
I 2010 må landet bruke like mye penger på gjeldsbetjening til det internasjonale samfunnet som det mottar i nødhjelp fra den norske staten. Totalt har landet en gjeldsbyrde på 3,6 milliarder kroner. Halvparten av denne er til Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den inter-amerikanske utviklingsbanken.
Daglig leder Sigrun Espe i Slett U-landsgjelda (Slug) forteller at organisasjonen jobber med å få norske myndigheter til å legge press på IMF og den interamerikanske utviklingsbanken, slik at de kan slette landets omfattende gjeld.
– Mye av Haitis gjeld gjennom tidene har vært illegitim, og kan spores tilbake til frigjøringen av landet. Noe er blant annet fra en slaveskatt landet ble pålagt av Frankrike. IMF har tilbudt landet nye lån for å finansiere hjelpearbeidet som pågår, men vi ønsker heller at de skal få slippe gjeldsbyrden, forteller Espe.
Slug håper norske myndigheter tar affære og handler raskt.
– De har uttalt at de ønsker å hjelpe landet å bli kvitt den omfattende gjelden, vi håper det ikke bare er tomme ord, sier hun.
– Landet må bygges opp fra grunnen
Google trends viser at «Hope for Haiti» er blant de mest populære søkene på søkemotoren. NRK-reporter Jentoft har tro på at landet kan reise seg fra ruinene igjen.
– Det finnes håp for Haiti. Det avgjørende nå er å bygge opp landet igjen, og ikke minst få internasjonal hjelp til å bli kvitt landets omfattende gjeld, sier han.
