Ta den vanskelige debatten
I sin storpolitiske agenda må ikke Samfundet glemme sine egne problemer.
NYHETSKOMMENTAR
Lørdag 14. april ble en svaksynt mann med cerebral parese kastet ut av Samfundet fordi dørvakten trodde han var full. Hans situasjon ble forklart for vakten, som fremdeles hadde mulighet til å slippe ham inn igjen. Men vakten sto på sitt, og det gjør han fremdeles.
Dette står i sterk kontrast Samfundets første leder Edgar B. Schieldrops kjente sitat. Ofte minnes vi at «høiskolen gjør dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter». Det er ikke bare på lesesalen man er student. Derfor må andre enn universitetet og høyskolen se sitt ansvar for tilrettelegging og inkludering av alle. Som studentenes naturlige samlingspunkt gjelder det Samfundet spesielt, men nevnte lørdags hendelse viser at Samfundet ikke har tatt problemet på alvor.
Tilrettelegging for funksjonshemmede er ikke en ny problemstilling for Samfundet. I Under Dusken for halvannet år siden ble det skrevet om funksjonshemmede studenter som følte seg lite velkomne på huset. Den gang sa daværende samfundetleder at huset burde være tilgjengelig for alle studenter. Og det er gjort forbedringer siden den gang. Blant annet er doen ved Selskapsiden tilrettelagt handikappede og heisen er utstyrt med døråpner. Likevel viser dørvaktens håndtering av overnevnte situasjon en manglende bevissthet om at inkludering gjelder mer enn fysisk tilrettelegging.
Samfundet påberoper seg å være en politisk institusjon med Norges frieste talerstol. Storsalen har tidligere tatt tydelige standpunkter med Israelboikott og innføring av Fairtrademerkede varer på Edgar. Dette er viktige politiske spørsmål som Samfundet fremdeles burde engasjere seg i, men de må også tørre å ta debatten der de selv involveres i problemstillingen. Ingen forventer at Israel vil følge veikartet for fred fordi Samfundets medlemmer slutter å spise deres appelsiner. Etter en debatt om tilretteleggelse for funksjonshemmede studenter i Trondheim, vil man derimot forvente at Samfundet viser resultater. Selvfølgelig tiltrekker et samfundsmøte om «krig i Guds navn» langt flere enn et møte om hvordan det er å være funksjonshemmet student i Trondheim. Når man tar opp de store politiske spørsmålene, må det ikke desto mindre også være rom for å ta en debatt om mer nærliggende problematikk. Nylig ble også debatten om sikkerheten på Samfundet tatt opp, men anledningen for at temaet ble satt på dagsorden var langt mer alvorlig enn nødvendig.
Påtroppende leder av Samfundet, Øyvind Aass, sa da han ble valgt at Samfundet skal «rope så høyt de kan», enten det gjelder temaer i utenriks eller innenriks. Lite sa han om interne problemer, men dette var heller ikke av tilhørernes interesse. Ønsker vi at Samfundet skal være en instans som bare påpeker andres feil, og feier sine egne under teppet? Jeg sier ikke at vi skal slutte å se lengre enn vår egen nesetipp, men vi må ikke glemme den heller.
Uthevet sitat: Ønsker vi at Samfundet skal være en instans som bare påpeker andres feil, og feier sine egne under teppet?
