Tilbakesteg for samfunnsfag
Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) må spare inn én million kroner. Resultatet er at hjemmeeksamen kuttes fra høsten.
UTDANNINGSTILBUD
Nå har imidlertid ISS bestemt at oppgaven koster for mye penger.
Prioritering på instituttet
Dekan Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) forstår at studentene reagerer på beslutningen, men viser til at pengene fordeles etter en felles modell for hele NTNU.
– Fordelingsmodellen er i hovedsak den samme i 2006 som den var i 2005, men beløpet som fordeles til fakultetene avhenger av antall studenter, forklarer han.
– Det er selvsagt betenkelig at studentene får mindre skrivetrening og individuell oppfølging. Jeg synes det er bra at de reagerer, for det viser at de ønsker et godt utdanningstilbud.
Videre hevder dekanen at denne beslutningen dreier seg om det å ha avveid forholdet mellom forskning og utdanningstilbud.
– Så lenge studentene opplever å få det tilbudet de har blitt lovet, kan instituttet forvalte pengene sine slik de ønsker. Slik kan kuttet i semesteroppgaven skyldes flere faktorer, for eksempel prioritering av forskningsprosjekter.
Fremdeles best på skrivetrening
– Da reformen med brask og bram ble lansert, så det ut til at den skulle bringe med seg mer penger, og ISS utvidet både skrivetreningen og veiledningen. Nå viser det seg at den økonomiske oppgangen for instituttet var et blaff, med andre årsaker enn kvalitetsreformen, sier professor Willy Martinussen.
Han er leder for undervisningsutvalget på ISS, og er også foreleser i emnet Samfunnstruktur og samfunnsutvikling (SOS1001), som rammes av endringen. Han mener innstrammingen selvsagt er beklagelig, men like fullt en forsvarlig beslutning.
– Skrivetreningen er fortsatt adskillig mer omfattende enn ved våre søsterinstitutter andre steder i landet, mener professoren.
– Et langt skritt tilbake
Fakultetstillitsrepresentant Sverre Bugge Midthjell mener likevel dette er et tilbakesteg.
– Dette er et langt skritt tilbake og et tap for studentene, mener han.
Bugge Midthjell tror dette er et tegn i tiden på Dragvoll generelt, og synes det er fryktelig synd at økonomien begrenser studietilbudet.
– Ressursene fordeles som kjent ut fra antall studiepoeng og forskningspublikasjoner. At ISS må kutte i antall semesteroppgaver er et resultat av dette, og gir et dårligere undervisningstilbud som på sikt kan føre til færre studenter.
– Dragvollstudenten ikke slapp
Martinussen mener det er usikkert om kuttet i semesteroppgave 2 vil senke studieprogresjonen hos den jevne student ved ISS.
– Vi har ikke statistikk som kan fortelle noe om dette. Jeg tror ikke gjennomsnittsstudenten på Dragvoll er slapp, men jeg tror politikernes forestillinger om heltidsstudenten er urealistisk.
Dyrstad tror det er viktig å tenke nytt for å styrke utdanningstilbudet.
– Studentveiledning trenger ikke begrenses til tradisjonell læring med en professor som skribler en karakter på en oppgave. Hvorfor tror du det er lav status på øvingsgruppene? spør han, og følger opp:
– Det er på grunn av tradisjonstenkning. Vi må bli flinkere til å tenke alternativt for å benytte oss av de ressursene vi rår over. Dette handler om penger, men også om interne prioriteringer
