Treffer ikke helt blink

FILM

ROBIN HOOD - REGI: RIDLEY SCOTT - UNITED INTERNATIONAL PICTURES

Russell Crowe og Ridley Scott har slått seg sammen på ny – denne gang er det legenden om Robin Hood som skal blåses nytt liv i.

Spørsmålet er bare hvor «nytt» dette egentlig er: Kamper til hest. Erkebritiske utrop i middelalderen («more wine!»). En helt. En fiende eller tre. Spytting når man snakker. En klassisk kjærlighetshistorie. Og så videre. Robin Hood innfrir forventningene, men utfordrer ikke akkurat konvensjonene i løpet av sine drøye to timer over filmlerretet. Ridley Scott har god erfaring med konflikter fra svunne tider, i form av 1492: Conquest of Paradise , Kingdom of Heaven og The Gladiator – der sistnevnte har hatt størst suksess, også der med Crowe i hovedrollen. I Robin Hood bedriver Scott plankekjøring, men er samtidig såpass rutinert at han aldri lar tilskueren kjede seg.

Robin Hood (eller Robin Longstride, som han går under i filmen), og en gruppe andre menn, bryter ut fra den engelske arméen når kong Richard Løvehjerte må kaste inn håndkleet etter kamp om en fransk borg. Omgitt av griske konger og hærførere på alle kanter, prøver Longstride og hans menn å verne om innbyggerne i landsbyen Nottingham. Her bor den staute Lady Marian – en kvinne Longstride stifter nærmere og nærere bekjentskap med.

Russell Crowe er en innbitt og mutt mann, men her klarer han seg godt i portretteringen av det som etter hvert skal bli en legende. Robin Hood er nemlig først og fremst en forløper til det som skal komme senere – noe som er et lite irritasjonsmoment da man innser at hele filmen kan oppsummeres som en opptakt. Vil det komme flere filmer? Hvem vet. Denne førfortellingen om Robin Hood er uansett god nok til å filmatiseres – selv om man forventer noe mer slagkraftig på manussiden av Brian Helgeland, en mannen bak gode scripts i L.A. Confidential og Mystic River . Dialogen styrkes imidlertid av de sterke skuespillerprestasjonene – Cate Blanchett er som vanlig ypperlig, det samme er Max von Sydow i rollen som hennes rollefigur Lady Marian sin far.

Robin Hood utnytter ikke det underliggende potensialet i å trekke paralleller til vår tid. Ikke er den særlig kreativ heller, og man blir sjelden blåst av kinosetet. Som ren underholdning står den likevel stødig nok, og byr på nok testosteron, kjærlighet og kampscener til å dekke de grunnleggende behov.