Unormalt mange uten praksisplass

I løpet av det femårige studieløpet må arkitekturstudenter gjennomføre tolv uker med arbeidslivserfaring i relevante felt, som skaffes på eget initiativ. Minst syv av disse ukene må være på en fysisk arbeidsplass, slik som en byggeplass eller byggehall, og opp til fem kan være som praktikant.

Forrige høstsemester fant fakultetet ut at flere studenter stod uten nok grunnlag til å gå videre til masterskriving, noe de beskriver som en spesiell situasjon.

– Nå er det sånn at vi har flere enn før som ønsker å starte på master uten nok arbeidslivserfaring. Det er en spesiell situasjon dette året, som vi prøver å løse på best mulig måte, forteller Olav Kristoffersen, professor og studieprogram­leder hos institutt for arkitektur.

Han forteller at det tidligere eksisterte en kultur for å gjøre unna erfaringen tidlig i studieløpet for å oppnå større fagutbytte, men at dette nå har sklidd litt ut. Videre forteller han at fakultetet skal ha møter for å ta tak i saken, og planlegge hvordan det kan bli bedre framover.

Fikk du med deg? Her er de første UKEsjef-kandidatene!

Legger planer

– På sikt så tror jeg at vi først og fremst kommer til å følge opp utdanningsplanen til den enkelte, i større grad enn tidligere. Jeg tror at noe av årsaken kan være fusjon, omorganisering og spetakkel i NTNU- systemet, som gjør at man ikke får fulgt opp studentene som tidligere. Det er en situasjon som vi ikke ønsker å ha neste år.

Kristoffersen legger også til at det å finne praksisplasser kan være enklere for noen studenter enn andre, og at det eksisterer planer om å ta kontakt med de større aktørene i framtiden, for å be dem om å vurdere å holde av arbeidsplasser til studenter som kan jobbe der.

Han forteller at det å ha praksis, inkludert jobben med å finne det, er god erfaring for når arkitekturstudentene skal ut i jobb senere.

– Det vi ser er at det gir en god effekt. Begge deler gir god erfaring. Vi ser at studentene forstår mer. Det er viktig, synes jeg. Det er høye opptakskrav; mange har gode karakterer, men har aldri løftet en hammer. Da er det kanskje godt å komme inn i et miljø man ikke har vært i, og få erfaring. Man forstår hva som skjer der ute.

Les også: Trondheim har landets beste sykepleierstudenter ifølge NOKUT

Uklare regler

Eirik Schwencke Johnsbråten er en av studentene som nå skulle skrevet masteroppgaven sin, men som står uten nok uker med arbeidslivserfaring. Selv om han erkjenner at ansvaret for de manglende timene står på ham, mener han også at det henger sammen med at kullet hans falt i midten av endringene.

– Vi uten godkjent praksis hadde et møte med fakultetet i høst. De har hatt reglene sine skrevet ned, men de har ikke håndhevet disse fast. Det har vært litt slack, men nå strammes det inn, forteller Johnsbråten.

For rundt ett år siden ble arkitekt­studentenes praksis omdøpt til arbeids­livserfaring. Johnsbråten og hans med­studenter oppdaget at betingelsene for hvordan regel­verket forholder seg til arbeidserfaring, skiller seg fra hvordan man har forholdt seg til praksis.

– Vi hadde lest oss opp på lovgivning før møtet. Med arbeidserfaring må vi først finne et sted, jobbe, og så spør vi om godkjenning etterpå. Ett av kravene for praksis er at det skal være en avtale mellom praksissted og universitet, men fordi det kalles arbeidslivserfaring telles det ikke.

Han legger til at når de leste seg opp på studiets regler rundt arbeids­livserfaring, fant de ulik informasjon på to forskjellige kanaler til NTNU. Da de tok dette opp, ga fakultetet uttrykk for at det var nytt for dem, men det har fortsatt ikke blitt endret på.

Johnsbråten snakker videre om at han følte at det ikke kom nok informasjon fra NTNU gjennom studieløpet, og at NTNU kanskje burde ha vært bedre på å følge opp. Til tross for situasjonen ser han instituttet som behjelpelige for de som nå har havnet i denne situasjonen.

– De er behjelpelige, så det er ikke for å svartmale. Prosessen med å fikse det er i gang. Etter møtet har de vært behjelpelig med enkeltsaker, og jeg tror de fleste som ville starte har fått løst det. Men det er fremdeles ikke nok informasjon eller bra nok løst, sier han.

Fikk du med deg? PST tar ut siktelse mot to NTNU-forskere

Strammer inn

I likhet med Kristoffersen, ser Johnsbråten betydningen av arbeids­livserfaring, fordi han mener det er en viktig ressurs for arkitekturstudenene, slik at de skal være klare over alle steg i en byggeprosess når de designer hus.

– Jeg synes praksis er viktig, spesielt for arkitektene som trenger å vite hvordan det er å være på den andre enden av prosessen, så alle er enige omdet. Men jeg tenker det burde være en del av studieløpet. Det bør fasiliteres mer av NTNU.

– Når reglene har vært slacke er det ikke alle som har relevant erfaring, så det er bra det strammes inn. Men jeg føler at det å stramme inn ved å dytte det på studentene ikke blir riktig, legger han til.

Videre vurderer han om praksisplass kanskje burde vært en del av det offisielle studieløpet, hvor NTNU hjelper til med å fasilisere. Når de fleste av studentene egentlig ikke er kvalifisert til å jobbe på en arbeidsplass, uten nødvendige HMS-kurs og opplæring, blir det vanskelig å finne seg relevant erfaring. Johnsbråten mener det blir dumt at det skal bli enklere å utdanne seg som arkitekt dersom man kjenner en snekker man kan hjelpe.

Selv tror han at det kommer til å oppstå en løsning om han endrer løpet litt. Framover blir planen å jobbe for å oppfylle kravene, slik at han kan gjøre ferdig masteren sin.

– Jeg er i dialog med fakultetet. Om jeg får gjort ferdig praksis i løpet av våren, starter jeg med master til høsten. Jeg vet noen har fått lov til å begynne uten ferdig praksis. Fakultetet tar det sak for sak, sier han.

Les også UDs intervju med NTNUs nye rektor