– Urettferdig arealfordeling på NTNU

Fordelingen av areal til undervisning, forskning og studentbruk ved NTNU foregår i dag slik at hvert fakultet får innvilget arealene de selv mener det er behov for. Nå vil universitetet innføre en internhusleieordning for å fordele arealer på en mer rettferdig måte.

– Før har det ikke vært noen klare regler for arealtildeling. Dette har ført til at fakulteter, uavhengig av om de har vokst eller krympet, har fått beholde det samme arealet, sier leder Amund Aarvelta ved Studenttinget.

Internhusleiesaken skal før den blir tatt opp i NTNU-styret drøftes på fakultetsnivå og studentnivå.

– Undersøkelser viser at noen fakulteter har større og flere kontorer enn de trenger. Studenttinget ønsker en ny ordning slik at mer areal kan brukes til studenter. Vi vil øke dekningsgraden på lesesalsplasser, sier Aarvelta.

I dag er mange lesesaler låst på instituttnivå. Det betyr at de kun kan brukes av studenter på én bestemt linje eller innen ett fagmiljø.

– Vi ønsker å fjerne adgangsbegrensninger fra alle lesesaler, slik at de blir åpne for fri bruk. Det blir feil at det skal være kø på én lesesal, mens ingen slipper inn på den ved siden av fordi den er adgangsbegrenset, mener Aarvelta.

– Vil ikke en åpning av studieprogramspesifikke lesesalsplasser kunne føre til dårligere arbeidsmiljø?

Foto: Christina Undrum Andersen, Under DuskenFLERE LESESALSPLASSER: Studenttinget ønsker en ny ordning slik at mer areal kan brukes til studenter. Vi vil øke dekningsgraden på lesesalsplasser, sier Aarvelta.– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror folk har en veldig høy terskel for å sette seg på en annen linjes lesesal. Dette handler om å utnytte kapasiteten i pressede perioder, og at folk får plass uavhengig av hvilken linje de går, sier han.

– Ingen enkel sak

– Vi har utarbeidet et dokument som nå skal drøftes ved fakultetene. Formålet med dette er å få i gang en diskusjon med fakultetene om effektiv utnyttelse av areal til student- og forskningsvirksomhet, kan Lise Sagdahl fortelle.

Sagdahl er leder for internhusleieprosjektet.

– Frem til nå har areal ved NTNU vært en gratisressurs, noe som har ført til ineffektiv utnyttelse og store forskjeller mellom fakultetene. Et eksempel er Realfagbygget, hvor kontorstørrelsen ligger på 12,5 kvadratmeter, mens den i eldre bygg rundt Perleporten ligger på 16 til 17. Den nye ordningen skal forhindre dette, sier Sagdahl.

Internhusleiemodellen skal tilpasses ulike studieretninger med ulike behov.

– En internhusleiemodell vil gi fakultetene en sum til arealleie basert på aktivitet og behov for laboratorier og spesialrom, men legger også premisser for nybygg. Bruker fakultetene mer areal enn ordningen tilsier, må de betale dette selv, sier Sagdahl.

– Hvordan skal NTNU unngå at studentarbeidsplasser blir kuttet som følge av en slik ordning?

– I drøftingsdokumentet har vi laget en norm på hvor stor dekningsgrad det skal være ved fakultetene på de ulike årstrinnene, og hvor store plassene skal være. Ut fra en slik vurdering vil de få et beløp av NTNU til å dekke dette, forteller hun.

I dag leier NTNU areal for flere millioner kroner utenfor campus.

– Et håp med Internhusleieordningen er å kunne frigjøre areal og begrense eksterne leieutgifter. Om fakultetene klarer å komme under de rammene ordningen gir, vil de kunne bruke pengene på å heve utdanningskvaliteten, påpeker Sagdahl.

- Viktig å være konkurransedyktige

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er det fakultetet med høyest overskudd på kontorer og studentplasser i forhold til behov.

– Vi er opptatt av å levere studenter og forskning i verdensklasse, og til dette trenger vi store arealressurser, mener dekan Ingvald Strømmen.

– Utnytter IVT arealene sine effektivt?

– Det er klart vi har et forbedringspotensiale når det gjelder arealutnyttelse. Det er så stor avstand mellom enhetene ved IVT at det blir vanskelig å fordele overskuddsareal på én del med en annen, forteller Strømmen.

Han mener internhusleie er en god løsning på arealfordelingsproblemet.

– Vi støtter ordningen, men skal følge nøye med. Vi vil ikke at dette skal gå ut over studentene eller laboratorievirksomheten til IVT. Denne er en grunnverdi for oss, og tar man vekk laboratorium fra sivilingeniørstudiet, mister det sjelen sin, mener Strømmen.

– Lite igjen for jobben

– Vi har gjennomført flere plassbesparende tiltak, men trenger mer plass uansett, sier dekan Kathrine Skretting ved Det humanistiske fakultet (HF).

I følge Campusplanen for NTNU er det planlagt et nybygg på Dragvoll. Undersøkelser viser at HF fakultetet har størst underskudd på kontorer og studentarbeidsplasser.

– Vi har ekspandert, og driver store prosjekter med flere stipendiater. Vi har ikke plass til alle, og flere må dele kontorer. Dette er uheldig, mener Skretting.

– Er det bitterhet over at Gløshaugen og Dragvoll lever i så ulike verdener?

– Vi gjør en god jobb, og ekspanderer stadig. Vårt plassbehov er anerkjent og et Dragvoll- nybygg topper prioriteringslista. Vi er imidlertid bekymret for tidsfaktoreren. Vi er allerede hardt presset på plass, påpeker Skretting.