Valgt av 4 prosent
I et valg der kun 9,6 prosent av studentmassen stemte, ble Eivind Saga og Marte Sendstad studentenes nye representanter i NTNU-styret.
STYREVALG
Da fjorårets studentrepresentanter, Sverre Bugge Midthjell og Astrid Pihl, ble valgt inn i styret i fjor, mente de at oppslutningen burde kunne økes til mellom 20 og 50 prosent ved årets valg. Økningen ble på 0,1 prosentpoeng.
Valgforsker og professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen gir flere forklaringer på den lave oppslutningen.
– Avstanden mellom representantene og studentmassen blir for stor. Videre får studentene lite innsyn i hva som foregår i styret, sier han.
Uenighet om listevalg
Todal Jenssen mener lister som viser kandidatenes ideologiske posisjon, som «de liberale» og «de sosialistiske», kunne økt oppslutningen.
– Ville det vært et problem at andre politiske spørsmål, som ikke har sammenheng med studentpolitikk, ville kunne påvirket studentenes valg?
– Nei, det gir studentene muligheten til å se en helhetlig plattform. En slik liste ville gjøre det enklere å se forskjell på kandidatene, sier han.
Saga, som selv er aktiv i Høyre, er ikke overbevist over at dette ville hjelpe.
– I Bergen og Oslo velges representantene på slike lister uten at det har ført til høyere velgeroppslutning. Det er viktig at studentene vet at vi representerer dem, og ikke et parti, sier han.
Sendstad føyer til at de fleste sakene, som for eksempel campusutvikling og gjentaksregelen, ikke har noe å gjøre med politisk tilhørighet.
Felles plattform
– På papiret ble kandidatene for like for velgerne. En klarere politisering ville vært heldig, mener Todal Jenssen.
Saga er enig i at tydligere konfliktlinjer ville vært ideelt. Men både han og Sendstad mener utspørringene som ble gjort av valgkandidatene viste forskjeller.
– Utspørringene var det dessverre ikke mange som kom på, sier de, og kaster ballen tilbake til studentene.
De nyvalgte er stort sett enig i sakene de vil jobbe med. Begge kjemper for fjerning av gjentaksregelen og bedring av referansegruppene.
Referansegruppene beskriver de som en god intensjon med forbedringspotensial.
– Det må være mulig å gå til ledelsen hvis en foreleser er dårlig, mener Saga.
Ved gjentaksregelen ser han og Sendstad en stor mulighet til å gjøre en forandring.
– Da NTNU vedtok å innføre gjentaksregelen var et premiss at de andre universitetene skulle gjøre det samme. Dette er ikke gjort og det går utover studentene, sier han.
