Vanskelig innovasjon
Norge har over 1000 forskningsårsverk innen bioteknologi. Likevel skapes det få arbeidsplasser.
FORSKNING
– Vi har evnen til å skape en del bedrifter, men problemet er veksten og kapitalmengden, sa Lillian Waagø ved NTNU Senter for entrepenørskap.
Økonomisk vanskelig
Nestleder ved Institutt for bioteknologi på NTNU, Bjørn Erik Christensen, forstår at nystartede firma har problemer.
– Det er helt sikkert riktig at mange sliter i fasen fram til at firmaet faktisk tjener penger.
Han sikter her til for eksempel utvikling av medisinske produkter, hvor det kan ta mange år fra idé til endelig produkt og inntjening.
– For å overleve må man ha investorer, men disse kan være vanskelig å skaffe. Dette bildet skremmer kanskje noen. Slik finansieringsklimaet er nå er det behov for noe som letter trykket i den mest kritiske økonomiske fasen.
Christensen ønsker seg derfor mer statlig finansiering.
– Vi får heller betale mer for bensin, hvis det blir konsekvensene, mener Christensen.
Selvsagt med bioforskning
Ekspedisjonssjef Mette Wikborg i Nærings- og handelsdepartementet fortalte konferansedeltakerne at en norsk satsning på bioteknologi ikke er en selvfølge, hvis alle andre land er flinkere enn oss på området.
Bjørn Erik Christensen er uenig.
– Det er helt nødvendig å ha stor aktivitet innen bioforskning, helt i front på abosolutt alle områder. Norge må holde seg oppdatert på allmenngyldige tema innen bioteknologi, som for eksempel stamceller. Vi har dessuten mer enn nok satsning på olje og fiskeoppdrett, og er derfor nødt til å tenke litt lenger fremover.
NTNU har allerede prosjekter som er satt ut i live på området. Et eksempel på dette er bedriften Vireo. Den har sitt utspring fra NTNU, og forskerteamet der lanserer i disse dager et produkt med antibakterielle egenskaper. Målet med dette produktet er å gi fersk fisk en økt holdbarhet på 30 prosent.
