Vanskelig vekst

Jens Stoltenberg var selv til stede under åpningen av Norwegian Brain Centre tidligere i år. Senteret drives hovedsakelig av det profilerte forsker-ekteparet May-Britt og Edvard Moser, og har opplevd en voldsom vekst de siste årene. Da de startet opp for ni år siden huset de 15 ansatte, mens antallet nå har rundet nesten 90 personer, skriver Universitetsavisa.

Forskningen har vært svært fruktbar, og har blant annet ledet til mer enn 20 artikler i tidsskriftene Nature og Science . Baksiden av medaljen er på sin side skyhøye kostnader. Nå sliter NTNU med å finansiere all forskningen.

– Jeg tror ikke senterets betydning for NTNUs renommé kan overvurderes. Forskningssenteret er en meget ettertraktet arbeidsplass for unge forskertalenter fra hele verden, sier prorektor Kari Melby til Universitetsavisa.

Trenger fullfinansiering

Den store veksten tvinger nå universitetet til å be regjeringen om 20 millioner kroner i basisbevilgning i året til senteret. Det forventes at forskningsmiljøet vil vokse til 150 ansatte i løpet av de neste årene. NTNU har derfor estimert at de vil trenge hele 30 millioner i basisbevilgning i 2015, forutsatt av at universitetet strekker seg til ytterligere fem millioner årlig.

– NTNU vil fremover bidra for å sikre at dette miljøet fortsatt har gode betingelser. Vi mener imidlertidat det også er et nasjonalt ansvar for å sørge for dette. Det er viktig ikke bare for NTNU, men for Norge å gi vekstmuligheter for så gode grupper her i landet. Derfor arbeider vi for at staten skal bidra direkte til senteret. Det har vi også støtte for hos Norges forskningsråd, sier Melby til Universitetsavisa.

Universitetet får derimot ikke noe endelig svar på søknaden om basisbevilgning før i oktober.

– Regjeringen er ikke ukjent med problemstillingen til Mosermiljøet. Vi kjenner dette som et særdeles dyktig forskningsmiljø som hevder seg globalt. Grunnen til at de trenger mer penger, er at de er så veldig flinke, sier statssekretær Kyrre Lekve til Universitetsavisa.

Voksende bør for NTNU

NTNU har selv investert 42 millioner fra egen lomme til nye laboratorier. Driftsbudsjettet er voksende, og er per i dag på om lag 60 millioner kroner. Halvparten av dette dekkes av NTNU. I årene fremover vil driftskostnadene øke, noe som legger en ekstra tung bør på universitetets skuldre. Ut i fra dagens økonomiske utsikter vil dermed underskuddet bare vokse, fra rundt minus seks millioner til minus 28 millioner. I 2013 vil NTNUs bidrag til senteret være på om lag 60 prosent, skriver Universitetsavisa.