Varsler hjelp til studentmødre
Forskningsminister Tora Aasland vil gjøre hverdagen enklere for studenter med barn
– Utdanning bør ikke stå i veien for ønsket om å stifte familie, sier hun ifølge NTB.
Norske kvinner blir stadig eldre før de får sitt første barn og et samlet storting har bedt regjeringen sørge for bedre vilkår for studerende småbarnsforeldre.
– Det er en del ordninger som åpenbart ikke fungerer godt nok, sier Aasland til NTB.
Forskningsministeren åpner for både lov- og forskriftsendringer allerede ved studiestart til høsten, men hun vil ikke gi konkrete løfter om å øke pengestøtten. Nye og rausere regler for permisjon og eksamensutsettelse ved graviditet og fødsel er uansett på trappene.
– Studenter i fødselspermisjon må anses som studenter med studierett. Det er også viktig å sikre at de får beholde rettighetene fra studentsamskipnaden i permisjonstiden, blant annet når det gjelder studentbolig, sier hun.
Krever handling
Representantforslaget fra KrF om bedre vilkår for studerende mødre fikk full tilslutning i Stortinget for noen uker siden. Nybakt Ap-statsråd Anniken Huitfeldt var blant dem som støttet forslaget i utdanningskomiteen.
– Utviklingen kan ikke fortsette slik at gjennomsnittsalderen på de førstegangsfødende nærmer seg 35 år. Anniken må gjøre det hun kan for å sikre at ikke studietilværelsen står i veien for unge kvinner som ønsker å bli mødre, sier styreleder Mildrid Søbstad i Aps kvinnenettverk til NTB.
Den utfordringen tar Huitfeldt på strak arm:
– Jeg vil ikke legge meg borti når den enkelte velger å få sitt første barn. Men jeg ønsker å legge forholdene til rette for at de som ønsker å få barn i ung alder, kan få det, sier hun til NTB.
– Ikke i veien
Det er Statens lånekasse som først og fremst sørger for ekstrahjelp til dem som blir foreldre underveis i studieløpet. Hovedregelen er at det ordinære støttebeløpet på 8.290 kroner blir utbetalt som stipend i 42 uker. I tillegg gis et forsørgerstipend som avhenger av partnerens inntekt.
Både mor og far kan få støtte, men ikke samtidig. Støtten bortfaller også dersom partneren mottar fødselspenger fra folketrygden. Enkelte studenter kan i tillegg til støtten fra Lånekassen ha krav på utbetalinger fra Nav.
– Vi ønsker å ivareta hensynet til likestilling og rettferdighet når vi nå skal gå igjennom regelverket. Studenter som får barn skal ha samme rettigheter som andre studenter, sier Aasland.
– Flater ut
I 1977 var norske kvinner i gjennomsnitt 23,6 år da de ble mor for første gang. Ti år senere var snittalderen økt til 25 år og i 2006 var alderen på de førstegangsfødende 28,1 år. I Oslo fikk kvinnene i gjennomsnitt sitt første barn etter at de var fylt 30 år.
– Det er en helt klar sammenheng mellom utdanningslengde og tidspunkt for første fødsel. Den linken har vært der bestandig. Forskjellen fra tidligere er først og fremst at flere kvinner tar høyere utdanning, sier forsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå til NTB.
Hun mener økonomi alene ikke kan forklare at studerende kvinner venter med å få barn.
– Det er ikke et norsk fenomen at alderen på førstegangsfødende stiger. Dessuten har utviklingen flatet ut etter en kraftig økning på 1990-tallet. Det er fortsatt slik at de førstegangsfødende blir eldre, men økningen er ikke like sterk som før, sier Lappegård. (©NTB
