Vil lede Ole Brumm på rett vei
Norsk Studentunion (NSU) etterspurte politisk styring og klarere arbeidsdeling mellom universitet og høyskole på Landstinget i Bergen hegen 24.-26. mars.
NSU Landsting
Advarer mot snobberi
Flere av de utsendte delegatene på NSUs Landsting i Bergen advarte mot en oppfatning om at universitetene har høyere status enn høyskolene.
– Tilnærmingen mellom høyskoler og universiteter vi nå er vitne til er i seg selv ikke et problem. Nærmer de seg imidlertid fordi det gir høyere status å være universitet enn høyskole begynner det å bli et problem, understreket landsstyrerepresentant Janin Ringstad fra NSU Tromsø.
Argumentet føyde seg inn i rekken av debattinnlegg holdt i løpet av helgen. Ringstads skepsis mot statusbegrepet fikk gjenklang i «NTNU-leiren».
– Jeg synes ikke høyskolene er underlegne universitetene. Tvert imot. Jeg mener høyskolene bør få en statusheving, formanet NTNU-delegat, Ingrid Ødegaard.
– Ole Brumm i blinde
NTNU-delegat Vegard Austmo refererte til Ole Brumms velkjente «ja-takk-begge-deler»-mentalitet.
– Ole Brumm har vanligvis blitt ført i blinde. Nå er det på tide at vi begynner å lede ham på rett vei, kommenterte Austmo, og la til:
– Man får ikke både bredde og dybde samtidig.
Tradisjonelt sett har hovedansvaret til universitetene vært å tilby et bredt fagspekter. Høyskolene på sin side skal utdanne personell for profesjoner over færre fagområder. Dagens tilnærming er en effekt av at høyskolene utvikler seg fra å være spesialiserte på noen fagområder til å bli flerfaglige, samtidig som det pågår en akademisering av høyskoleutdanningene.
Som følge av dette etterspurte NSU på Landstinget en klarere arbeidsdeling mellom sektorene.
– NSU ser institusjonene som likeverdige, men med ulike samfunnsoppdrag, sa nyvalgt medlem av NSUs Arbeidsutvalg (AU), Susanne Skjørberg.
Politisk styring
I tillegg til en klarere arbeidsdeling mellom de to sektorene etterspurte NSU politisk styring av norsk høyere utdanning. De ønsker at departementet og myndighetene skal bestemme hvilke institusjoner som skal være universiteter og hvilke som skal være høyskoler. Leder Gunnat Stave for Universitets- og høgskolerådet reagerer på utspillet.
– Politikerne har allerede tatt på seg en aktiv rolle i denne saken ved å legge til rette for lik utvikling blant universiteter og høyskoler. De endret loven slik at dette var mulig, og det synes jeg er en bra ting, sier Stave.
Det var etter at regjeringen i 1995 vedtok en lovendring for norsk høyere utdanning at stadig flere høyskoler søker universitetsstatus.
– Institusjonene fikk friere tøyler til selv å endre kurs, understreker Stave, og legger til:
– At NSU nå etterlyser politisk styring vil i praksis si at de vil føre norsk høyere utdanning tilbake til en sentralistisk styringsmodell, slik situasjonen var før 1995.
Til spørsmålet om tilnærmingsprosessen mellom de to sektorene vil kunne «stoppes», stiller Stave seg noe kritisk.
– Det er vel mulig å stoppe den, men jeg tror ikke det er vilje til dette.
