Vitnemål på løpende bredbånd
Stadig flere aktører tilbyr falske vitnemål til en billig penge. Det er internett som har ført til eksplosjonen i antall bløffuniversiteter, ifølge NOKUTS Ida Lønne.
UTDANNING
– Kan du forklare hva en diplom-mølle er?
Illustrasjon: Helene Engeness Mørk, Under Dusken– Det er et spekter av institusjoner som strengt tatt ikke holder de kvalitetskravene som forventes av universitet og høgskoler. I ekstreme tilfeller er det institusjoner som selger vitnemål på internett. Der er det bare penger involvert, ikke noen undervisning av noe slag. Én variant er såkalte «lookalikes» eller «soundalikes», som i navnet utgir seg for å være mer kjente institusjoner. De gjør navnet så tett opp til noe man kjenner at man ikke merker forskjell. Fra lookalikes er det en gradvis overgang til institusjoner som bare holder lav standard.
– Hvem er det som står bak disse møllene?
– Det er ikke helt klart. Markedet er stort, og det er vanskelig å finne ut hvor eierne holder til. Det er ofte steder med lovverk som gjør det vanskelig å ta dem, som en del stillehavsnasjoner, Russland og enkelte stater i USA. Dessuten eksisterer mange av disse institusjonene kun i kort tid før de skifter navn. Det har vært gjort kartlegging av familietreet til institusjoner etter hvert som de har skiftet navn; det er ofte den samme som står bak, uten at man nødvendigvis vet hvem.
– Når oppsto dette problemet?
– Det har vært kjent i flere titalls år, men det eksploderte med internett. IKT-utviklingen har også vært viktig, siden det har blitt mulig for hvem som helst å produsere dokumenter av tilsynelatende høy kvalitet.
– I hvilken grad er dette et problem i Norge nå?
– Vi vet foreløpig ikke hvor utbredt dette er. Det er arbeidsmarkedet som er mest utsatt, men vi har ikke oversikt over om det er i stand til å oppdage slikt.
– Er virksomheten i strid med norsk lov?
– Det vet vi ikke helt sikkert, det må nok vurderes av jurister. Det er ikke ulovlig å eie eller studere ved et ikke-akkreditert lærested. Spørsmålet er om det er falsk forklaring å fremlegge slik dokumentasjon overfor en offentlig myndighet, og bedrageri å bruke slike dokumenter overfor en arbeidsgiver. NOKUT har siden 2006 anmeldt søkere som ber om godkjenning fra oss basert på dokumenter fra diplom-møller eller bløffuniversitet.
– Hva gjøres for å bekjempe diplom-møllene?
– I de landene hvor dette er registrert prøver man gradvis å lage lovverk som gjør det forbudt å drive slik virksomhet. Mange amerikanske stater har allerede gjennomført eller foreslår lovendringer som bekjemper dette. Dessuten driver alle de som vurderer dokumentasjon sin egen kvalitetssikring.
– Er virksomheten etterforsket i det hele tatt i Norge eller noen av våre naboland?
– Det er ikke kjent for oss om det eksisterer slike bløffuniversitet i Norge eller Norden, men det er flere norske læresteder som har anmeldt forsøk på opptak eller godkjenning basert på dokumenter fra bløffuniversitet.
– Er det mulig å få jobb med falskt vitnemål?
– Ja.
– Er det noen vits i å ha diplom hvis man ikke har kunnskapen?
– Hvis du velger et fagområde der du har noe bakgrunn, og der krav til kompetanse er litt uklar, kan du kanskje klare å få jobb med et falskt dokument.
– Hva gjør bedriftene for å oppdage slikt?
– Bedriftene burde innse at den økende internasjonaliseringen har skapt et stort marked for falske vitnemål. Når det er lett å krysse grensene og få tilgang til studieplass eller jobb, blir det veldig fristende å kjøpe forfalskede dokumenter hvis man vet at arbeidsgiverne godtar dem uten videre. Verdien på slike dokumenter er skyhøy. Studenter tenker kanskje ikke så mye over det, men en bachelorgrad er verdt bortimot en million kroner i innsats og arbeid.
–Hvor mye selges slike vitnemål vanligvis for?
– Du får nok et for noen tusenlapper.
– Er et falskt vitnemål identisk med et ekte?
– En del forfalskninger kan være av høy kvalitet, men du finner alle varianter.
– Er diplom-møller lette å oppdage?
– Jeg vil ikke si det er lett. Både nettsteder og vitnemål er laget ut fra en målsetting om å lure studenter eller arbeidsgivere som ikke arbeider med utdanning og utdanningsdokumenter til daglig. Noen av institusjonene hevder de vurderer folks arbeidserfaring og bakgrunn, og da er det vanskelig å motsi dem. Dessuten har markedet utviklet sine egne organer for akkreditering, men disse er like lite seriøse som institusjonene de akkrediterer. Det er mange elementer ved dette feltet som gjør det vanskelig for folk å skille mellom seriøse tilbydere, de som bare leverer dårlig kvalitet og de tilbydere som kanskje opererer på kant med norsk lov.