Alaska på tvers
Senebetennelse, bjørn og tre dager uten mat var bare noen av utfordringene som møtte de tre guttene på ekspedisjonen «Across Alaska».
I juni satte tre unge menn ut på sitt livs eventyr. Med sekker på ryggen, og sitt eneste klesskift allerede på kroppen skulle de i løpet av tretti dager krysse Alaska.
Ved HiST studerer også turkameraten Are Bergin (22) fra Grong, som går matte og realteknologi. Sistemann Stein Tore Svendsen (23) er en lærer fra Grimstad som Eivind møtte på en tidligere tur, og det var da tanken om å krysse Alaska ble unnfanget.
Planleggingen startet de med allerede et halvår i forkant, og mye av tiden gikk med til å skaffe sponsorer.
– Å sette opp ruten og pakkelister tok ikke mer enn en måned, men for å få dekt mest mulig av utgiftene kontaktet vi mange potensielle sponsorer. Totalt kostet turen rundt 30.000 kroner for hver av oss, men sponsorene dekket cirka 40 prosent, sier Eivind.
Senebetennelse og pilleknasking
Ekspedisjonen startet med en flytur via Seattle til den lille byen Kaktovik, som befinner seg i Alaskas nordøstlige hjørne. Her ventet en ti dagers lang gåtur, som begynte med den kalde, snødekkede tundraen.
Allerede den andre dagen bød på problemer. Det skulle vise seg å bli en lang tur for Stein Tore, som også tidligere har hatt problemer med knærne. Diagnosen var senebetennelse i kneet, svaret var smertestillende tabletter. Mange av dem.
– Han måtte vel ta mellom fem og åtte tabletter om dagen for å klare å gå, sier Are.
Couscousmiddag tross pinnsvinjakt
Med store deler av turen lagt til elver og kajakkpadling, hadde de også med seg fiskestenger og et håp om napp. Men etter rundt 250 kilometer med padling og mange forsøk på å lokke til seg svømmende proteiner, hadde ikke guttene fått en eneste fisk.
– Det viste seg at å fiske var håpløst, siden vannet var så grumsete på grunn av issmeltingen, sier Are.
Maten de hadde med seg viste seg derfor å være noe mangelfull.
– Vi hadde jo planlagt å få fisk, men uten noe fangst ble det bare couscous og saus. Det var litt nedtur, sier Eivind.
Med fire dager til neste utstasjonerte matdepot hadde de kun mat igjen til et par dager. Til tross for noen desperate forsøk på å fange pinnsvin, ble matsekken til slutt tom. Uten mat og søvn satte guttene i gang en tretti timers lang innspurt for å komme seg til nærmeste landsby.
Pepperspray mot grizzlybjørn
Etter å endelig ha kommet fram, og fylt opp både mager og sekker, fortsatte de turen nedover elven. Her fikk de et sjeldent møte med naturen. Ut fra skogen hoppet to elger som stoppet opp midt i elven, rett foran dem.
– Det var en elgku og en kalv, og når de så oss ville moren beskytte kalven. De stoppet midt i elva, og vi måtte dermed begynne å padle bakover for ikke å treffe dem, sier Eivind.
– Vi hadde forberedt oss godt på å møte bjørn, som er et stort usikkerhetsmoment. Vi hadde blant annet med pepperspray som beskyttelse, sier Are.
Idét de kom over en åskam fikk de se den. Hundre meter unna stod en svart grizzlybjørn og spiste.
– Den lukta oss fort og løp av gårde i motsatt retning. Vi så mange dyr, men bjørnen viste seg å være mest redd for oss. Det er nesten synd at det ikke var mer dramatisk, sier Eivind.
Én bokser - tretti dager
At bjørnen luktet dem var imidlertid ingen stor prestasjon. Guttene hadde nemlig ikke med seg skift på turen. Én bokser, et par sokker, én t-skjorte. Tretti dager.
– Det lukta ganske ille av oss, ja. Det verste var å ta av seg buksa om kvelden. Da kom dunsten, for å si det sånn, sier Are.
Med hjelp av positiv innstilling og mye galgenhumor langs veien, trosset guttene både tundraen, fjellene, skogen, elvene, sulten og senebetennelsen. En ruteendring førte til at turen endte ved en bru midt i Yukon-elva, etter å ha tilbakelagt 1000 kilometer.
For Eivind har turen gitt ham mange erfaringer, men også inspirasjon for fremtidige ekspedisjoner.
– Det er mye som kan krysses. Jeg har lyst å dra til både Svalbard og nordpolen, men jeg liker Alaska veldig godt. Det er den ultimate plassen, sier han.
