Balansemestrene

Tekst: Nora Cecilie Bredoch og Synne Hammervik

Ti tusen studenter – mer enn hver tredje – deltar i frivilligheten i Trondheim. Det plasserer oss på frivillighetstoppen i Norge. Samfundet er på mange måter symbolet på det levende studentengasjementet byen er kjent for. Det aktive studentlivet utenfor campus er for mange årsaken til at man vil studere i Trondheim. For andre er det drømmejobben og følelsen av å prestere som står i fokus. Frivillige verv har sin pris. Når man går inn med hjerte og sjel for å skape noe for andre, kan det lett bli vanskelig å prioritere. Noen møter veggen, andre sliter med å balansere skole og verv. Ofte kommer frivilligheten først.

Ble i hjembyen

Synne Marie Sollie (22) er en av de 10 000 studentene i Trondheim som har valgt å legge mye av sin energi inn i et frivillig verv. Synne går tredje året på medievitenskap på Dragvoll. Hun valgte å bli i hjembyen, mye på grunn av det store tilbudet av frivillige verv. Hun har tidligere jobbet frivillig med å starte opp linjeforeningen til medievitenskap og som markedsfører. I år har hun jobbet som pr- og presseansvarlig for konsertgjengen i kulturseksjonen som er en av UKAs syv gjenger.

– Jeg var nysgjerrig og hadde hørt mye om UKA. Det virket gøy å ha et høyere verv under UKA, sier hun.

Mange studenter prøver å leve opp til et flinkisideal og bruker frivillige verv som hyppig cv-bygging og en gullbillett inn til arbeidslivet. Synne søkte fordi hun trodde at vervet i UKA kom til å bli lærerikt.

– Jeg gjorde det samme som en i profesjonelle selskaper bare uten lønn. Jeg har den samme erfaringen som en ute i jobb og dette kan jeg skryte av på jobbintervju. Jeg deltok delvis for å bygge cv, men mest fordi jeg trodde det kom til å bli gøy, sier hun.

– Så klart er det motivasjonene til de fleste. Når man jobber hardt gratis, må man selvsagt få noe igjen for det, sier hun.

Fulltidsjobb

Det er et kjent fenomen at verv kan være morsommere enn skolearbeid, og for mange studenter blir dette en sosial arena som går langt utover hva vervet faktisk innebærer.

– Jeg tror farlig mange studenter prioriterer verv fremfor skole. Samtidig er det mange som er flinke til å balansere. Jeg har blitt mye flinkere. Døgnet har mange timer hvis man strukturer seg riktig, sier hun.

For Synne fungerte balansen mellom hardt arbeid og sosiale aktiviteter som motivasjon. Mange dager jobbet hun ti timer om dagen.

– Det har vært et intenst verv for mange, vi bygger tross alt Norges største kulturfestival, sier Synne.

– Ja, jeg følte jeg hadde en fulltidsstilling. Men det var alltid mitt eget valg. Det skal sies at jeg er flink til å sette skole som nummer to i rekken. Jeg valgte denne bacheloren med tanke på å kunne ta verv ved siden av, forteller hun.

Andre effekter av verv er at studenter jobber for mye slik at det går utover helsen. Forklaringen kan ligge i at det kan være vanskelig å si nei når man har fått mye ansvar i en organisasjon.

– Noen har jobba seg ihjel fordi de ville, men det er også et visst press. Du kjenner på følelsen av at du har ansvar for å selge et gitt antall billetter når målet er å tjene mange millioner kroner. Det er klart at det kan gjøre folk utslitt, sier Synne.

Selv om verv til tider kan gå utover utdannelsen kan de også være svært verdifulle. Man sitter igjen med mye relevant erfaring som man ikke kan lære seg på lesesalen.

"Jeg følte jeg hadde en fulltidsstilling. Men det var alltid mitt eget valg. Det skal sies at jeg er flink til å sette skole som nummer to i rekken."

– Synne Marie Sollie, frivillig under UKA.

Villig til å betale prisen

Rekrutteringsbyrået Manpower er et av bindeleddene mellom mange studenter og arbeidstakere. Regiondirektør Solveig Finboe i Manpower er ikke i tvil om at dagens studenter legger mye tid i frivillige verv. De siste årene har rekrutteringsfirmaet lagt merke til en trend hvor studenter noen ganger takker nei til lønnede ekstrajobber, på grunn av frivillige verv. Dette tror hun i utgangspunktet er bra, men hun ber studentene være klar over de konsekvensene en slik prioritering kan ha.

– Vi mener frivillige verv er positivt på mange måter, men kan ofte ta mye tid. De studentene som engasjerer seg i de mest omfattende verv må være klar over at det kan ha en pris og at det kan gå utover resultatene. De som har lederverv i UKA får jeg inntrykk av at prioriterer dette bevisst og er klar over at det kan gå utover studiene i perioder. I den mest hektiske perioden blir studiene bare et krydder ved siden av, sier Finboe.

Frivillig verv veier tungt

Jaget etter de beste jobbene, fokuset på arbeidserfaring og ønsket om å gjøre det bra på skolen er for mange et opphøyd mål. Finboe forteller at frivillige verv og gode arbeidserfaringer kan være avgjørende når du søker enkelte jobber, selv om de ofte kan ta for mye tid.

– I dag kan frivillige verv veie tungt i en del jobbsøkerprosesser. Man får med seg mye god erfaring i slike jobber. Dette er noe vi ser etter når vi går igjennom cv-ene som kommer inn til oss, sier Finboe.

Manpower har et inntrykk av at man i dag kan utsette skolen eller ha dårlige karakterer, men likevel få jobb på grunn av arbeidserfaring og engasjement i frivillige jobber. Finboe forteller at arbeidsgivere vil ha «hele mennesker» og ser utover vitnemålet når de skal ansette. Et aktivt liv viser at du evner å samarbeide, prioritere og engasjere deg. Et lederverv fra UKA, Samfundet eller andre frivillige organisasjoner i Trondheim kan være gull verdt på cv-en.

Gode ledererfaringer

Handelshøgskolen i Trondheim har en av de mest aktive studentforeningen (STØH) i byen. Henrik Tveiterås er leder for foreningen, og tror et verv som dette er viktig for å lære hvordan man kan bli en god leder. Likevel tror han det er skummelt å ha et for stort fokus på karrierejaget.

– Da jeg fikk dette vervet tenkte jeg at det kunne bidra til at jeg stilte sterkere i arbeidsmarkedet. Men det var ikke drivkraften bak å søke et frivillig verv. Jeg tror det er usunt å ha et slikt fokus. Hvis en god cv er hovedmålet ved å søke en lederstilling, vil du snart møte veggen, sier Henrik.

For Henrik er det nettverket du skaper rundt deg og det du lærer i vervet som er mest verdt. En del av jobben som leder i STØH er bare å snakke med studentene, være til stede og følge med på hva som foregår. Det er også et verv som krever gode lederkunnskaper.

– Du kan lese så mange bøker du vil, men det trenger ikke bety at du blir flink til noe. Det å ha et lederverv som dette gir deg muligheten til å se hva du er god på, og hva du bør jobbe mer med, sier han.

Umulig å telle timer

Før Henrik ble leder for STØH, var han leder for skolens sportsklubb. Erfaringene han fikk gjennom vervet i sportsklubben tok han med seg i rollen som linjeforeningens øverste leder. Det siste året har han hatt ansvar for skolens omlag 1 300 studenter.

– Jeg er glad jeg ikke teller timer jeg bruker på dette vervet. Det er mye jobb, men det er utrolig hva man rekker å gjøre på en dag, forteller Henrik.

Selv beskriver han seg som en miljøarbeider, hvor kjerneoppgaven er å skape engasjement. På tross av mye arbeid ser han få problemer ved å ha et lederverv i tillegg til studiene.

– Jeg skulle kanskje ha sovet litt mer. Ellers handler det bare om å lære å strukturere dagen godt. Jeg kan blant annet bare se på tv-serier om sommeren, for det har jeg ikke tid til i tillegg til skole, jobb og ledervervet. Når du tar på deg et slikt verv er det noe som må prioriteres bort, men det har aldri blitt så ille at jeg føler jeg går glipp av noe viktig, sier Henrik.

"Jeg kan blant annet bare se på tv-serier om sommeren, for det har jeg ikke tid til i tillegg til skole, jobb og lederverv"

– Henrik Tveiterås, Leder for studentforeningen STØH

En del av noe større

Gullkantet cv, viktig arbeidserfaring og overjobbing nevnes gjerne som stikkord rundt frivillig arbeid. Professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU tror ikke jaget etter den perfekte cv-en, men vilje og ønsket om å skape noe for andre er viktige årsaker til den frivillige ståpåviljen. Han etterlyser enda mer engasjement fra studentene sine.

– Slik som samfunnet og arbeidslivet er i dag, må man i større grad skape sin egen arbeidsplass. Da er det ikke tilstrekkelig med gode karakterer. Det er viktig å oppleve at man kan skape og gjøre noe selv. Jeg mener enda flere bør engasjere seg i frivillige verv, isteden for å sitte i kassa på Rema 1000, forteller Tjora.

Tjora er godt kjent med både festivalkulturen og det frivillige miljøet i Trondheim, da spesielt med sin bakgrunn som funksjonær på Samfundet og i UKA. Han forteller om et tøft første semester, med krevende fag og en betydelig ensomhetsfølelse da han selv kom til Trondheim for første gang. Da han begynte å engasjere seg på Samfundet, og etter hvert i UKA, fant han et sted han følte seg hjemme.

– Jeg tror slike frivillige verv, og spesielt Samfundet, er viktige for studentene i Trondheim. Man blir en del av noe sosialt, trygt og omsorgsfullt. Behovet for å høre til noe og noen, og følelsen av å være inkludert og betydningsfull, tror jeg er en av hovedgrunnene til at studentene søker til slike frivillige verv, sier Tjora.

Teatermannen

25 år gamle Martin Borud er godt kjent med fellesskapsfølelsene som Samfundet gir. Han har vært aktiv i frivillige verv på og rundt Samfundet i flere år. Under UKA-13 var han nestleder i teater, og var med på å skape revyen. Stillingen som nestleder har Martin balansert med siste året på den femårige graden i industriell kjemi og bioteknologi på NTNU.

Han søkte stillingen som nestleder i teater basert på sin egen interesse for feltet.

– Jeg syntes det er morsomt å jobbe med andre. Stemninga på Samfundet trakk meg mot frivilligheten, og det å gi andre glede i studiehverdagen, sier han.

Han forteller at han var usikker på om han kunne forsvare å bruke så mye tid på noe som ikke var direkte koblet opp mot utdanningen sin, og at han lurte litt på hva han hadde sagt ja til.

– Jeg lå godt an i studieløpet mitt så jeg følte at jeg kunne gi UKA mye tid. Jeg syntes ikke det har gått utover skolen i noen stor grad, da jeg har hatt en del fag som er lett å hoppe inn i nå på slutten. Jeg har gått i forelesningene til de fagene jeg syntes var vanskelige, sier Martin.

Erfaringen fra UKA har også telt positivt i utdanningsløpet hans. Han fikk faget «Eksperter i team» godkjent uten å ta det, på grunnlag av det han jobbet med under festivalen.

Han forteller om mye jobbing i starten av semesteret. Under selve UKA var mesteparten av Martins jobb gjort og han hadde ikke noen faste steder han måtte være.

Sjongløren

Man kan spørre seg hvordan Martin får det hele til å gå opp i spinninga. Hvordan klarer man å balansere et frivillig verv som han karakteriserer som en 100 prosent stilling, et hardt studie samt ekstrajobb annenhver helg? Martin forteller at den betalte jobben ble et slags fristed hvor han «bare» var på jobb og ikke var tilgjengelig for UKA.

– Nei, ikke i min stilling. Jeg ser at andre stillinger krever veldig mye jobb, det er ikke noe man kan forutse og mange legger ned sinnsykt mange timer, sier Martin.

Martin forteller at det har vært jevnt med møter hele veien, og at mye av hans oppgaver har gått gjennom mail og per telefon. Nå som UKA er slutt er det mye ekstra tid som Martin ikke helt vet hva han skal bruke til.

– Det er mye ledig tid nå og det er stille i mailboksen. Ingen foruten meg selv bestemmer hvor jeg skal være. Tiden har stått litt stille og jeg er tilbake i daglig drift, sier han.

"Problemet er at man presser seg selv og går inn med hjerte og sjel i dette."

– Martin Borud, Nestleder for teater under UKA

Med hjerte og sjel

De fleste studentene med frivillige verv i Trondheim legger vekt på at jobben er givende, sosial og noe de ikke kunne vært foruten. Likevel blir det perioder hvor vervet går utover skole, venner og fritid. Martin, Synne og Henrik tok alle et bevisst valg da de søkte lederverv i intense organisasjoner. For dem har balansen stort sett vært grei å finne, men også de må prioritere bort noe på bekostning av vervet. De forteller alle om hvordan gevinstene av de frivillige vervene er stor, og at gleden av å være med å skape noe for andre er drivkraft nok.

– Problemet er at man presser seg selv og går inn med hjerte og sjel i dette. Det er fint så lenge personen har det bra etterpå også. Men det er også forskjell på at noe er bra og bra nok, sier Martin.

Martin har selv ikke opplevd at vervet har gått utover skolen, men han vet om andre som har møtt veggen. Han tror ikke det handler om press ovenfra, men at studentene sliter med å si nei når de først er innenfor. Personlig drivkraft og ønsket om å gjøre en bra jobb gjør at mange presser seg til det ytterste.

UKA er over, teltet i dødens dal er rigget ned og tiden har opphørt. Følelsen av at noe stort er over preger mange av de frivilliges hverdag etter at UKA er over.

– Det er veldig spesielt. Det har vært opplegg nesten hele tiden. I oktober bruker man opp til 14 timer på jobb. Man går fra å ha en veldig hektisk hverdag til å gå ut av en boble, forteller Synne.