Enkle fag for et enklere liv

Tekst: Lisa Botterli Flostrand og Julie Noodt

– På et tidspunkt så jeg etter lette fag jeg kunne ta for å samle opp studiepoeng. Jeg kunne tatt hva som helst, men valgte den letteste og enkleste veien.

Trygve Wiig kommer inn på Café Ni Muser i Trondheim, kjøper seg en kaffe og setter seg ned i en dyp stol. At han har tid til å treffe oss er ganske tilfeldig, han er i Trondheim bare et par dager. Wiig bor og jobber i Oslo, men har tilbrakt flere år som student i Trondheim.

Som mange andre studenter var han aktiv som frivillig, blant annet på Studentersamfundet. Mange av døgnets timer ble brukt på frivillighet, og balansen mellom studier og fritid var til tider vanskelig å opprettholde. Han søkte derfor etter en lettvint løsning for å skaffe seg de studiepoengene han trengte. Løsningen ble såkalte «enkle emner».

– Jeg fant informasjon som jeg syntes var nyttig, og ville dele den med andre som var i samme situasjon som meg, sier han.

Fagene ble også kalt 60-fag. Det var 60 kroner for en tur-retur billett til Dragvoll for å ta eksamen. Det var alt som skulle til for å stå i emnet.

ENKLEFAG.GLØS.NO

Etter fire timer på gutterommet lagde Wiig nettstedet «enklefag.gløs.no». Billige studiepoeng for en trengende student, som han kaller det selv. Dette er en enkel side hvor du får oversikt over strykprosent, gjennomsnittskarakter og eksamensform i ulike emner. Han har ikke gjort noe for å holde nettstedet ved like etter at han lagde det i 2014.

– Jeg kunne tatt hva som helst, men valgte den letteste og enkleste veien.
- Trygve Wiig, tidligere student

– Det er rundt 1000 stykker innom rundt semesterstart. Det er tydelig at mange har bruk for den, sier Wiig og smiler.

Selv benyttet han seg av flere enkle fag, blant annet medisin for ikke-medisinere og helsepsykologi og helsefremming. Ingen av fagene han valgte hadde direkte tilknytning til masteren han studerte til for å bli sivilingeniør i fysikk og matematikk.

– Det var kun for å samle studiepoeng. Disse fagene er veldig enkle, jeg brukte ikke mange timene på dem, sier han.

TRAVLE DAGER

Kristine Holst er en av dem som tok et enkelt fag forrige semester.

– Hva jeg driver med? Nei, jeg studerer for det meste, sier hun.

Hun har nettopp hatt forelesning, og viser vei til kantinen på Nevrosenteret på Øya. Vi tar oss til rette ved et av vindusbordene og snakker om løst og litt fast, femten meter under det hvite taket. Hun sitter med hendene foldet på bordet og tenker seg godt om før hun snakker.

Mens fotografen henter kaffe, forteller Holst at hun går førsteåret på medisinstudiet, og bruker mye tid på det.

– Det er vanskelig å få ting til å gå opp. Dagene er travle, og det kan være vanskelig å få tid til trening, andre gjøremål og å få vært med venner i tillegg, sier hun.

Da det var tid for å velge et perspektivemne forrige semester, anbefalte en av fadderne hennes å ta Introduction to Norwegian history. Hun ble fortalt at emnet var lett å bestå.

GJENTAGELSE AV PENSUM

Ifølge Trygve Wiigs nettside har Introduction to Norwegian history en gjennomsnittskarakter på C og en strykprosent på fem. At det ikke var noen obligatorisk innlevering var også en av grunnene til at Kristine valgte akkurat det emnet.

– Det var kanskje feil grunnlag for å velge faget, kanskje, sier hun ettertenksomt, og fortsetter: Det er jo noen som velger fag fordi de er veldig interessert i det. Jeg derimot tenkte at dette måtte jeg jo ha vært igjennom før, i løpet av mange års skolegang.

Det hadde hun også. Mye av pensumet var det samme som hun hadde hatt på barne-, ungdoms-, og videregående skole.

Hun understreker at emnet var interessant likevel.

– Det er ikke noe jeg kommer til å gå rundt og huske resten av livet, men det hjelper litt med å få en forståelse av hvordan Norge har kommet hit vi har kommet.

LITE ENGASJEMENT

Holst var ikke den eneste som valgte et enkelt emne forrige semester. Mange av de andre medisinstudentene på kullet hennes gjorde det samme.

– Jeg fikk følelsen av at de aller fleste tok noe som de hadde vært borti før, eller noe de regnet med at de skulle komme unna med uten å jobbe noe særlig.

Hun var ikke i så mange av forelesningene, men de gangene hun var der, opplevde hun at det var lite engasjement blant de andre studentene.

– Det inntrykket kan være farget av min egen innstilling til emnet, men samtidig var det ikke så mange som rakte opp hånden og stilte spørsmål.

Hun fikk inntrykk av at det var mange som var der av samme grunn som henne, hovedsakelig for å få sine 7,5 studiepoeng.

1800 TIMER

– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen, står det øverst på nokut.no.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. En av oppgavene deres er å godkjenne og føre tilsyn med institusjoner og utdanninger.

– Det er institusjonene selv som har ansvar for å gi en utdanning som har god kvalitet, og det er også de som må svare på kritikk hvis et studieprogram krever for liten studieinnsats av studentene, sier tilsynsdirektør Øystein Lund i Nokut.

Kravene som regulerer hva som skal til for å oppnå studiepoeng går ifølge ham både på læringsutbyttet og på omfang. For å nå det bestemte læringsutbyttet skal en gjennomsnittsstudent måtte bruke 1500 til 1800 timer.

– Studier som normalt oppnår læringsutbyttet på kortere tid, er ikke i tråd med Nokuts studietilsynsforskrift, sier Lund.

MINIMAL INNSATS

I snitt brukte Holst opptil to timer i uken på historieemnet, inkludert forelesninger. Hun leste når hun følte for det, i tillegg til noen dager med intensiv lesing rett før eksamen. Eksamensoppgaven var veldig åpen, så hun tror hun kunne hatt mye å skrive selv om hun ikke hadde lest noe særlig.

– Jeg skal ikke skryte på meg en veldig god karakter, men jeg stod med grei margin, sier Holst.

VANSKELIGE FAG ER IKKE ET MÅL

Professor Geir Arild Espnes er emneansvarlig i helse- psykologi og helsefremming, et av de «enkle» emnene som Trygve Wiig i sin tid tok. Han synes ikke at alle emner skal være vanskelige.

– Det kan ikke være noe mål at folk skal komme ut etterpå og si «Dette var uforståelig». Målet vårt må være at studentene skal si «Ja, dette forstår jeg», sier han med oppspilte øyne.

Vi sitter på Espnes’ kontor på Dragvoll, ifølge ham selv et av de beste kontorene for å se rådyr. Han sitter med beina i kors i en svart lenestol og bruker aktivt armene for å få fram poengene sine. Han har rost fotografen for sløyfen hans og fortalt at den beste løsningen hvis man legger på seg med alderen er å bytte ut slipset med sløyfe.

– Bare skriv det og, sier han.

Nå forklarer han i et forrykende tempo at helsepsykologi-emnet er et introduksjonsfag, et første møte med et nytt område. Når man skal lage introduksjonsfag, må man tenke på hvordan man på best mulig måte kan få stoffet fram, mener han. Det er meningen at studentene skal bli fenget og få lyst til å lære mer, og da kan ikke emnet være alt for komplisert.

Fikk du noen tilbakemeldinger på emnet?

– Ja, det har ofte vært stinn brakke, full sal. Det er jo en slags tilbakemelding.

Espnes smiler stort mens han forteller at flere av studentene har sagt at de skulle ønske at alle emner kunne være lagt opp på samme måte som helsepsykologi.

TA EN UTFORDRING

På spørsmål om hva han synes om at mange studenter velger emner utelukkende fordi de går for å være enkle, sukker han og tenker seg om et halvt sekund før han har et svar klart. Han synes det er feil ambisjon å tenke at man skal komme seg enklest mulig gjennom studiet, men kan likevel forstå hvorfor mange vil gjøre det lettere for seg selv.

– Å lære er ofte litt smertefullt. Man vil gjerne unngå den smerten det er å lære seg noe nytt. Det er litt som forandring forøvrig. Veldig ofte skyr folk forandringer.

– Å lære er ofte litt smertefullt. Man vil gjerne unngå den smerten det er å lære seg noe nytt. - Geir Arild Espnes, professor

Hvis man ikke ønsker å bli utfordret, synes ikke Espnes man har noe på et universitet å gjøre. Da synes han at man skal gå i seg selv og finne ut om det ikke er noe annet man heller kan drive med.

Selv valgte han å ta doktorgrad fordi det var vanskelig.

– Siden jeg startet her har hver eneste dag vært en utfordrende dag, og den dagen jeg ikke finner utfordringer ved universitetet, da skal jeg pinadø finne på noe annet. Unnskyld språkbruken.

SKAL VÆRE LITT HYGGELIG ÒG

Har du noen oppfordringer til studenter?

– Hvis du ser et emne som er enkelt, men som ser spennende ut, så er det ikke noe i veien for å ta det emnet. Men ta det fordi du har lyst! Da er du kjempehjertelig velkommen.

Det store smilet er tilbake.

– Og hvis du i tillegg har meninger, da er du ekstra velkommen.

Kristine Holst innrømmer at hun kunne fått mer ut av perspektivemnet, men angrer likevel ikke på at hun valgte et «enkelt fag».

– Matte for ikke-matematikere hadde eksamen veldig tidlig, så det hadde vært litt deilig, sier og smiler.

Hvordan hadde det vært for deg å ta et emne som tok mye mer tid?

Hun tenker seg om.

– Jeg hadde sikkert fått det til å gå. Men hvor nødvendig er det å gjøre det veldig tungt for deg selv hvis du har muligheten til å slippe?

NTNU har gjennom årene gjort mye for å sette en stopper for at mange velger fagene på feil grunnlag. Under Dusken har ikke lykkes i å komme i kontakt med kilder som kan opplyse om disse tiltakene.

Trygve Wiig har tidligere vært med i Studentmediene i Trondheim.