Filosofisk forfall

– Det er et totalt ubrukelig fag. Det kan være litt gøy, men i forhold til byggfag er det totalt ubrukelig. Det ender bare med at alle skriver av hverandres oppgaver.

Margrethe Ollendorf er ikke nådig i sin dom av NTNUs mest kontroversielle fag. Hun går sitt andre år på Bygg- og miljøteknikk, og er ikke alene om kritikken. En uhøytidelig spørrerunde blant NTNUs andreårsstudenter viser raskt hvor landet ligger:

«Faget er kjekt å høre om, men det har jo ikke noe med vårt fag å gjøre.»

«Det føles unødvendig, men så er det fort gjort å bli ferdig med også.»

«Det er greit å ha et fag som er slapt, men jeg føler ikke jeg har bruk for det.»

«Det faget har jeg ikke noe til overs for! Jeg var i første time, og etter det var jeg ikke med på noe før eksamen.»

TRADISJONSRIK MOTSTAND. Det er i det hele tatt få kjærlighetserklæringer å spore når spørsmålet om examen philosophicum kommer opp blant Trondheims studerende. Så har heller ikke ex.phil vært noen kjærlighetshistorie. Allerede på 30-tallet uttrykte landets da eneste professor i filosofi, Anathon Aall, et ønske om å gjøre slutt på forholdet. Han ville fjerne filosofi fra Forberedende prøver. Pensum burde kun omfatte «det som har fruktbar sammenheng med det levende liv og med de naturlige vilkår for den oppvoksende slekt», mente Aall.

Men ex.phil ble han ikke kvitt. Det seiglivede faget lever videre, til tross for at hylekoret av studenter kan høres som et evigvarende ekko av Aalls innsigelser i ethvert glissent auditorium med ex.phil på timeplanen. Og da må det være på sin plass å spørre hvorfor. Hvorfor i all verden må fremtidens ingeniører og statsvitere høre om Sokrates' dialoger og Kants kategoriske imperativ?

FAGLIG VANDALISME. En som ikke nøler med å svare på det spørsmålet er Bengt Hagvet. Professoren i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo satte i fjor vinter i gang en debatt om ex.phils tilstand, med en engasjert i kronikk i Aftenposten. På spørsmål om hva vi skal med ex.phil, blir det fort klart at engasjementet hans ikke bare er på papiret. Ordene marsjerer ut av ham i et rasende tempo.

– Ex.phil dreier seg om grunnleggende filosofiske spørsmål, som «Hva er moral? Hva er dannelse? Hva er sannhet? Hva er kunnskap?». Dette er spørsmål som enhver student må konfrontere seg med. Og skjønner man ikke det, kan man begynne å studere et annet sted enn universitetet!

I sin kronikk er Hagtvet særlig kritisk til kvalitetsreformen fra 2003 hvor den fireårige cand.mag.-graden ble redusert med ett år, og skiftet navn til bachelorgrad. Samtidig ble også størrelsen på ex.phil redusert. Hagtvet er ikke nevnverdig positiv til noen av endringene.

– At man har funnet seg i dette kuttet er for meg et mysterium. Man må mobilisere for at ex.phil igjen skal bli slik det var. Faget må utvides til et halvt år igjen, og da må selvfølgelig også fireårs-graden tilbake. At den ble redusert slik den ble, er ren faglig vandalisme, utbryter han.

Hagtvet trekker frem Bergen som en av de bedre ex.phil-institusjonene, men mener ex.phil-faget generelt er i særdeles dårlig stand, og legger til:

– Særlig gjelder dette ved tekniske fagskoler som NTNU.

DEN TENKENDE PROFESSOREN. Magne Dybvig er professor i filosofi ved NTNU. Han ønsker ikke å starte noen ny debatt med Hagtvet, men vedgår at den trønderske ex.phil-varianten har sett bedre dager.

– Det er klart; nåværende pensum er en vesentlig innskrenkning i forhold til det som var. Man kunne gjerne gått tilbake til den gamle modellen, sier Dybvig.

Gjennom vinduet ved skrivebordet i tredje etasje på Dragvoll har filosofen og professoren full oversikt over det kunnskapshungrige folkehavet av studenter, der det skyller over Gata fra auditorium til auditorium. Han er klar på hvorfor alle studenter bør ha det upopulære faget.

– Ex.phil er ment å gi grunnleggende innsikt i bakgrunnen for vitenskap. Det er en innføring i det grunnleggende ved kunnskap, forklarer Dybvig.

De fleste som studerer ved Dragvoll og Gløshaugen har lest Dybvigs ord. Og har de ikke gjort det ennå, vil de sannsynligvis gjøre det. I 2000 skrev professoren, sammen med sønnen Dagfinn som også er filosof, «Det Tenkende Mennesket» – boka som nå er obligatorisk pensum for ex.phil ved NTNU,

– Bakgrunnen for boken var reformen i 1996. Den første boken kom i 2000. Det kom et nytt opplag med noen rettelser i 2002, men egentlig ble vi først fornøyd med boken etter en revisjon i 2003, humrer han.

Reformen i '96 fant sted i forbindelse med opprettelsen av NTNU. En egen komité var nedsatt for å utforme pensum til den nye utgaven av ex.phil. Over ti år etter har faget endret seg lite, og Dybvig innser at det kan være på tide med en forandring.

– Vi var tidlig ute med reformen i 1996, men nå er vi kanskje litt sent ute med å revidere. Det er betimelig med en evaluering nå.

FILOSOFIEN OPP TIL EKSAMEN. Og evaluering skal det bli. Denne høsten settes det ned et utvalg som skal evaulere dagens ex.phil-ordning ved NTNU. Saken ble tatt opp på et av Studenttingets (Sti) møter i fjor vår, og i vedtaket het det at «Studenttinget oppfordrer rektor til å nedsette et utvalg som går igjennom ex.phil-emnets form og innhold».

Leder for STi, Anne Karine Nymoen, sier at en evaluering av ex.phil har vært et viktig tema for organets medlemmer.

– Dette er en sak som har engasjert medlemmene mye, og det er godt å se at den bærer frukter. Det er mange tanker i forslaget som kan gjøre faget bedre. Vi ønsker blant annet å linke det mer mot de ulike fagene. Målet er at studentene skal føle at det er et relevant fag.

Hvordan fungerer faget ved NTNU i dag?

– Hvis du spør ti ulike studenter er jeg sikker på at du får ti ulike svar. For mange er det nok en god start på studiene, mens andre føler det som en plikt. Da blir det sjelden lystbetont, sier Nymoen.

Studenttingets leder har håp om at effekten av evalueringen vil merkes av studentene allerede neste høst.

– Evalueringen blir antagelig ferdig til jul. Deretter er det en lang prosess med høringer og slikt. Så får vi kanskje se noen resultater til neste høst.

NTNU...7,5 STUDIEPOENG! Sammenlignet med ex.phil-ordninger ved de seks andre universitetene i Norge, er det ikke vanskelig å se at olavsbyen skiller seg ut. Det mest åpenbare er at ex.phil ved NTNU er det eneste med kun 7,5 poeng – i motsetning til de vanlige ti hos søskenbarna i andre landsdeler. Dette kan gjøre det komplisert for NTNU-studenter som bytter universitet etter første semester. En undersøkelse Under Dusken har gjort viser likevel at de fleste universitetene godkjenner NTNUs magre 7,5 poeng. Men har du planer om å fortsette din akademiske karriere ved Universitetet i Stavanger (UiS), må du belage deg på et gjensyn med dine (u)venner fra filosofiens verden.

– De som kommer hit med 7,5 poengs ex.phil mangler gjerne etikk-biten. De får da tilbud om å følge etikk-biten i pensum, før de skriver en oppgave som de får «godkjent» eller «ikke godkjent» på, sier Jon Vegard Hugaas, førsteamanuensis ved Det samfunnsfaglige fakultet (SF) på UiS.

Stavanger-akademikerne skiller seg også ut ved at de har to helt ulike ex.phil-forløp ved SF og Det humanistiske fakultet.

– UiS er profesjonsrettet universitet, og studentene har et praktisk anliggende. Vi må synliggøre relevansen, og prøver å vinkle dette inn mot institutter for å gjøre det interessant. Jeg tror dette er noe som vil komme mer og mer, sier Hugaas.

NÅR RYKTET GÅR. Men det er ikke nødvendigvis utelukkende heldig hvis de ulike universitetene utvikler mer og mer individuelle former for ex.phil, knyttet opp mot ulike fagretninger. Det mener lederen for Studentenes Landsforbund, Øistein Svelle.

– Når man gjør ex.phil mer relevant for de ulike studieretningene kommer det fort i konflikt med universaliteten i faget. Det burde være en høy terskel for å ikke godkjenne ex.phil fra et universitet til et annet.

Han mener ex.phil er et fag studentene absolutt burde ha, men skjønner at det kan oppleves som meningsløst.

– Hvis man skal ex.phil må man sørge for at det oppleves relevant. Studentene får fort høre om ting som ikke fungerer ved et universitet. Slike rykter oppstår fort, og nye studenter får det med seg ganske kjapt. Det er en stor jobb å snu det inntrykket, mener Svelle.

DÅRLIG MED GOD KARAKTER? Et av ryktene som har oppstått er at ingen bedrifter bryr seg om ex.phil-karakteren når de vurderer jobbsøknader. Det har til og med versert rykter om det motsatte; firmaer på bedriftspresentasjoner som slengbemerker at de med høyere karakter enn c i ex.phil, ikke har prioriteringene i orden.

Ingen av ryktene har rot i virkeligheten – i hvert fall ikke om du søker jobb hos Hulda Haugen. Hun er Management Trainee-ansvarlig i Schibsted, og er stadig i kontakt med studenter og nyutdannede som søker en trainee-stilling i mediekonsernet.

– Nei, det teller alltid positivt med en god ex.phil-karakter hos oss, sier Haugen.

Hun mener ex.phil. gir en god base for videre studier og ser verdien av at det kommer tidlig i studieløpet.

– Ex.phil. er et viktig emne, fordi det gir perspektiv og bredde. Jeg mener det er en fin start på studiene, da det gir blikk ut av programmet man er tatt opp på. Ex.phil trener en i å reflektere og sette spørsmålstegn ved ulike problemer, og det er relevant både i arbeidslivet og hverdagen generelt, forteller Haugen.

– Og det er nettopp dette som er viktig! Det som betyr noe for oss ved en ansettelse, er at man har utviklet kritisk sans og evne til å reflektere. Man må være i stand til å se og forstå ulike strukturer, og det essensielle er om man kan trekke ut viktig informasjon fra en større sammenheng, og på grunnlag av den dra konklusjoner.

Ønsker man å arbeide innen Norges største mediekonsern, bør man altså ta filosofihistorien på alvor, men det gis også rom for å ha en dårlig dag på eksamen.

– Vi i Schibsted nistirrer ikke på ex.phil-karakteren ved en ansettelse, fordi den er en del av en større sammenheng. Det faktum at man har studert og utviklet kritisk sans, er viktigere enn hva man har studert, forklarer hun engasjert.

FILOSOFISK PARADOKS. Dermed blir hun sistemann i et samstemt kor av filosofer, professorer, studentledere og trainee-ansvarlige, som alle mener at det utskjelte faget har noe for seg. Og da er det kanskje ikke innholdet, men formen det er noe galt med? Et mulig svar får vi når filosofene ved NTNU får sin sensur på nyåret.

Men uansett hva slags tiltak som settes i gang med ex.phil neste høst: til syvende og sist er det holdningen til studentene som bestemmer om de får noe ut av undervisningen. Førsteamanuensis Hugaas ved UiS har filosofert over denne problemstillingen, og han har kommet fram til en slags catch-22 for ex.phil.

– I den ideelle verden skulle studentene hatt ex.phil to ganger: En gang først og en gang etterpå. Paradokset er at du må ha det først, men det er først i etterkant du skjønner verdien av det.