Hysj-hysj festival uten fjortiser

Svartlamon er kjent som en bydel for kreativt skapende, og selv på en vanlig onsdagsformiddag er det lett å se at området oser av kultur og folkeliv på alle hushjørner. En gjeng med kamerater står utenfor den lokale puben Ramp, det er grafitti på veggen, og på et slitt bord i en ustelt hage står det et par tomme ølbokser. Sammen med dekorerte campingvogner, trillebårer og fargerike lyspærer, samt kunstverk i trærne, er det en avslappet blanding med ny­skapende uttrykk som påvirker stemningen i området.

Eat the Rich og Woillstock

Beboerne på Svartlamon lever annerledes enn resten av innbyggerne i Trondheim, noe som også påvirker kulturlivet. For mange er det et mål å skape ikke-kommersiell og ikke-kapitalistisk kunst, som en motvekt til andre typer kulturarrangementer med fokus på penger.

Den selvstyrte kultur- og musikkfestivalen, Eat the Rich, blir arrangert av beboerne, og er uten streng organisering. Eat The Rich ble startet i 1997 som en motvekt til 1000-årsjubileet til Trondheim by. Be­boerne på Svartlamon ville vise at det var mulig å lage festival uten å bruke masse penger på det. Eventet er åpent for alle, og har vært svært populært, både blant beboerne og resten av Trondheim, på tross av lite omtale i media. Det meste av informasjonen om festivalen spres gjennom folk som kjenner til miljøet.

På gata i Svartlamon-området møter vi Benjamin Tullow Aas, som har bodd på Svartlamon i to måneder. Han har på seg en genser med Eat the Rich-logo, og forteller gjerne om festivalen, som han i år var med på å arrangere. Tullow Aas beskriver Eat the Rich som en stor fest blant kjente.

– Festivalen er så tilfeldig satt sammen at man ikke engang vet om det blir noe av før to uker i forveien. Det er dugnadsånd og non-profit.

Tullow Aas sier det er bevisst at det er lite medie­omtale rundt Eat the Rich.

– Det er meningen at festivalen skal være litt hysj-hysj. Hvis det er mye omtale og det for eksempel kommer mye fjortiser, må vi ha vakter, og det er ikke så kult, sier Tullow Aas. Daglig leder Olav Sjelmo ved Svartlamon kultur-og næringsstiftelse har bodd på Svartlamon siden 2001. Han understreker at Eat The Rich er anner­ledes enn andre festivaler.

– Festivalen er helt gratis, og folk bidrar med sitt. Det varierer fra år til år hvem som arrangerer. Av og til er det svært, av og til lite. Noen ganger blir det ikke noe av i det hele tatt, sier Sjelmo.

Sjelmo forteller at beboerne på Svartlamon også huser Woillstock, en mindre festival som ved opp­starten i 2004 fungerte som en motvekt til den tidligere Storåsfestivalen. I dag fungerer Woillstock mer som en utvidet vennefest enn en strukturert festival. Den er åpen for alle, selv om det ifølge Sjelmo er klart flere beboere enn utenforstående som vet om, og deltar på festivalen.

– Kultur trenger ikke måles i penger

På grunn av boligstriden mellom kommunen og beboerne på Svartlamon i 1997-1998 er om­rådet tidvis preget av politiske spørsmål også i dag. I september arrangerte Breidablikk nasjonalt forum for kulturarv et seminar om Svartlamons framtid, der bydelens rolle som byøkologisk forsøksområde ble drøftet. Her møttes blant annet Kjetil Utne (H) og Ragna Vorkinnslien (Rødt) til debatt.

Utne mener Svartlamon representerer en viktig stemme i Trondheims kultur- og samfunnsliv. Han uttrykker at han langt fra er enig i alt som kommer fra dette miljøet, men at Svartlamons alternative stemme kan være nyttig.

– Å få innspill fra Svartlamon kan få politikerne til å tenke på en ny måte. Vi blir ikke nødvendigvis enige, men får testet egne synspunkt og kommer fram til bedre løsninger, sier Utne.

Ragna Vorkinnslien synes Svartlamon er et svært viktig område for byen, fordi beboerne der viser at man kan leve på en annen måte i dagens samfunn. Spesielt med tanke på kultur, fungerer området som en motmakt som ikke vil føye seg etter kapitalismen.

– I motsetning til andre partier, synes vi ikke kultur er noe som kan måles, og dermed ikke noe man alltid skal kunne tjene penger på. Kultur er et uttrykk for framgang i samfunnet.

En inkluderende kulturscene

Eat The Rich og Woillstock er eksempler på to utradisjonelle og mer interne arrangementer, men Svartlamon preges og av flere åpne kulturtilbud som inkluderer resten av byen. Verkstedhallen, formelt åpnet 2009, og Lobbyen som kom på plass i 2011, er arenaer for konserter, teater, dans og foredrag. Arrangementene er offentlige og planlegges ofte av andre utenfor Svartlamon. Det er også et flertall av andre folk enn beboerne som møter opp.

– I løpet av de siste årene har Svartlamon åpnet seg mer for omverdenen. Før var det en boligstrid med kommunen, men etter at avtalen om å beholde husene kom på plass, har det blitt mer normalisert, sier Sjelmo.

Ifølge Sjelmo er kulturmiljøet på Svartlamon så mangt. Folk driver med bikuber, dyrker frukt og grønt, stiller ut kunst, og lager musikk. Det er også mulig for andre enn beboere i området å delta aktivt i kulturmiljøet på Svartlamon.

– Men det er jo ikke åpent for alle. Det er en mage­følelse vi går etter, og gjerne er det folk som er engasjert i miljø, økologi, og ulike aksjoner. Vi hadde for eksempel ikke sagt ja til å åpne for kommersielle interesser her, sier Sjelmo.

Sjelmo tror et alternativt sted som Svartlamon beriker Trondheims kulturmiljø.

– Vi står mer fritt og kan gjøre mer som vi vil når det gjelder kultur, fordi vi ikke er like avhengig av pengestrømmen som de andre kulturaktørene i byen. Her er det billigere boliger og billige lokaler, så folk får mer tid til å fokusere på kunsten.