Redusert retorikk
Årets valgkamp preges av terrorangrepene 22. juli. Hvordan kommer dette til uttrykk i debatten?
Tekst: Christoffer Hagen, Lars Fredrik Lund Godbolt
– Ungdomspartiene har tradisjonelt sett en enda sterkere fremtoning og er mer tilspisset enn moderpartiene for å trekke til seg mye oppmerksomhet. Det er absolutt ikke like synlig i år, sier Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF).
Klokken er syv og høstsola skimtes såvidt over Bunnpris i Munkegata. Utenfor inngangen, samlet rundt en søppelbøtte, står fire AUF-ere. De er her for å dele ut kaffe til morgenfolket. Han høyeste, med det bredeste smilet, kommer bort.
– Hei, Nils heter jeg. Vil du ha en kaffe?
Sandtrøen er leder for AUFs studentlag i Trondheim og derfor en viktig brikke i Arbeiderpartiets (Ap) valgkamp.
– Se her, sier han.
Han dytter kaffen opp i ansiktet på Under Duskens utsendte.
– Folk tror det bare er for å holde kaffen varm, men det vi har rundt koppen er egentlig en valgbrosjyre. Lurt, ikke sant?
Sandtrøen går fra person til person, slår av en prat og deler ut kaffen med de skjulte brosjyrene. En femminutters prat med ei jente fører til at Sandtrøen får henne til å gi fra seg sitt telefonnummer, så hun muligens kan melde seg inn i partiet. Han smiler fornøyd, men er ikke like heldig med nestemann. Mannen ser stygt på Sandtrøen når han nærmer seg med brosjyren sin.
– Dasspapir har jeg nok av hjemme!
Sandtrøen ler, og påpeker at det ikke alltid lønner seg å argumentere mot slike kommentarer. Han sier at folk flest likevel er hyggelige, spesielt i år.
I kjølvannet
Hvordan vil valgkampsretorikken preges av dette?
Tammere valgkamp
Anders Todal Jenssen er mangeårig valgforsker, og mener vi vil se en moderat valgkamp.
– Valgkampen vil komme i gang for fullt senere enn vanlig, men jeg tror det sakte men sikkert vil gli over mot normalen når vi nærmer oss valgdagen. Men det er vanskelig å få en full oversikt, i og med det drives valgkamp på så mange forskjellige steder rundt i landet, sier Jenssen.
Han mener i tillegg at valget kommer til å være preget av høy valgdeltakelse, og at Ap kommer til å høste flere stemmer enn normalt.
– Jeg liker ikke uttrykket «sympatistemmer», men jeg tror at mange velgere kommer til å gi sin stemme til Ap fordi de er fornøyde med Stoltenbergs håndtering av krisen. Men jeg må legge til at det er vanskelig å si om disse tendensene vil fortsette mot stortingsvalget. To år kan være veldig lang tid i politikken, sier Jenssen.
Han tror retorikken kommer til å være mer forsiktig i år.
– Det er nok noen partier som kommer til å tape stemmer på dette når de ikke kan være like spissfomulerte og krasse i sin argumentasjon, sier Jenssen.
Valgforskeren mistenker at Fremskrittspartiet (FrP) vil være et av partiene som kan komme dårligere ut av valgkampen. Dette fordi de må være mer forsiktig med ordbruken i for eksempel innvandringspolitikken, som er og har vært en viktig kampsak.
Skoledebatten avlyst
Valgforsker Jenssen synes det er synd at skoledebattene i år har blitt helt avlyst. Han mener det burde ha vært gjort endringer som gir en mer saklig og faktabasert skoledebatt, uten skittkastingen som har forekommet tidligere.
– Skoledebatten har tidligere vært en god måte å skape liv og røre rundt valget for førstegangsvelgerene. Problemet er at debatten har en tendens til å skli ut i usakligheter med litt for høy temperatur. Var det opp til meg ville debattene hatt en mer ryddig møteledelse, sier Jenssen.
AUF-er Sandtrøen opplever også at det er mer fokus på egen politikk, og at de harde angrepene på andre partier uteblir når skoledebatten avlyses. Dette er en forandring Sandtrøen ønsker velkommen.
– Det er ikke noen nødvendighet å ha med disse angrepene, men vi må likevel tørre å debattere og vise uenigheter. Uten skoledebattene går vi først og fremst glipp av en veldig spennende side ved politikken, nemlig språket og retorikken. Med skoledebattene kan ungdommene leve seg inn i meningsforskjellene, sier Sandtrøen.
Leder Thomas Bakken i Sosialistisk Ungdom (SU), avd. Sør-Trøndelag har foreløpig ikke fått noen negative ytringer fra skoleelevene.
– Jeg har egentlig bare fått positive tilbakemeldinger fra elevene. De har virkelig forståelse for at det blir en litt dempet atmosfære, sier Bakken.
Partiene ble i fellesskap enige om å avlyse alle skoledebatter grunnet tapet av livet til mange AUF-ere på Utøya.
– Det var bred konsensus om å droppe alle disse debattene. Derfor skal vi bare ha valgtorg slik som på Nordre gate, sier Hallgrim Stjern, som representerer Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).
Han innrømmer at han savner debattene.
– Det blir mer fokus på egen politikk og det blir mindre skittkasting. Det kan selvfølgelig være bra, men det blir vanskeligere å se forskjellene mellom partiene. Partiene blir veldig subjektivt oppfattet, for ingen av de svake sidene kommer frem når man ikke kan utfordre hverandres politikk, sier Stjern.
Til krig?
I toppen av Nordre Gate står valgbodene tett-i-tett, og politikerne sprer det glade budskap til forbipasserende. Blant de står FpU-politiker Hallgrim Stjern. Klokken nærmer seg fem, og FpU-politikeren har allerede stått her i flere timer, delt ut brosjyrer og svart på spørsmål. I likhet med Sandtrøen mener han at folk flest er mer imøtekommende og hyggelige i år.
– Jeg er fornøyd med dagen. Som et fløyparti møter man gjerne folk som skulle ønske at vi ikke sto her, men det er også mange som er enige med oss i mange enkeltsaker, sier han.
Stjern viser gladelig frem lokalet som blant FrP-politikere populært blir kalt «The War Room». Dette rommet ligger ikke langt unna FpUs bod ute på gaten. På morgenene gjennom valgkampen blir dette rommet brukt til å planlegge taktikken for dagen.
– Her samles vi klokken seks hver morgen, leser aviser, har møtene våre og legger strategien vår, sier Stjern.
FpU-politikeren kan fortelle at navnet «The War Room» kommer av at dette er stedet hvor det planlegges hvordan «krigen» skal vinnes. I år er det imidletid ikke på langt nær er noen krigsstemning ute i feltet. Selv om partiet hans har fått delvis hard medfart i media, deler ikke folk på gata nødvendigvis en slik holdning.
– Før kunne jeg bli skjelt ut fordi jeg tilhørte feil parti. Men dersom noen slenger ut en kommentar nå, så gjør de det med et smil om munnen og takker pent nei til brosjyren. Terrortragedien har nok påvirket måten folk snakker til hverandre på.
Mindre forrakt
I likhet med de andre partienes unge politikere har også leder i Sør Trøndelag SU, Thomas Bakken, hektiske dager hvor han løper mellom valgkamp og forelesninger.
– Også vi ser en mer åpen holdning spesielt blant folk på gaten. Jeg ser også mindre forrakt mot integreringspolitikken vår.
Det finnes likevel unntak.
– Vi har fått tilrop om at vi kan takke oss selv for terrorangrepene, sier Bakken.
Ingen muslimpropaganda
Språk- og medieforsker Berit von der Lippe ved Handelshøyskolen BI mener at ordbruken ser ut til å bli mer forsiktig enn tidligere.
– Visse ord og uttrykk som «snikislamisering» og «Eurarabia» ser ut til å være borte, selv om tankene bak slike ord fortsatt lever. Jeg ser også at ubegrunnet skremselspropaganda om at nesten alle terrorister er muslimer ikke er synlige i denne valgkampen. For eksempel Siv Jensen snakker med en mye mykere stemme, spesielt når hun intervjues, sier von der Lippe.
Hun mener likevel at det ikke er nødvendig, heller ikke for FrPs del, da de ofte uttaler at «vår politikk om innvandring står ved lag».
– Dette kan lett fremstå som noe ikke-vinglete, i tillegg til at de slipper å løfte frem de mest ekstreme uttrykkene. Folk vet hvor de står, sier von der Lippe.
Verdsetter samholdet
Eskil Pedersen har hatt en tøff og hektisk tid etter 22. juli. En regnvåt AUF-leder kommer rett fra flyplassen, men tar seg likevel tid til å møte Under Dusken for intervju før Samfundsmøtet i Storsalen.
– Jeg håper vi fortsatt får den gode debatten på alle områder, også innvandring og integrering, da dette er svært viktige saker. Når dette er sagt ønsker jeg meg en mer nyansert og faktabasert debatt, der vi slipper generalisering og ugjennomtenkte argumenter, sier Pedersen over en kaffekopp i Lyche.
Han mener valgkampen vil bli preget av mindre aggressiv retorikk, uten upassende slagord av typen «heller død enn rød». Videre sier han at demokratiet trolig ikke vil skades av at vi er mer varsomme, men at de mest ekstreme og lite gjennomtenkte argumentene vil bli luket bort.
– En endring jeg håper å se er at vi alle kan bli flinkere til å snakke om egen politikk fremfor å rakke ned på andres. I tillegg håper jeg å se færre personangrep og tabloide ytringer i denne valgkampen. Dette er noe jeg tror vil komme velgerene til gode, da de virkelige politiske standpunktene kommer bedre frem, sier Pedersen.
Han tror ikke at Ap kommer til å ri på en sympatibølge etter angrepene.
– Å si at oppslutningen er sympatieffekter er forakt for velgerne. Jeg tror ikke at folk stemmer ut fra sympatier, og har ingen tro på at vi vil se noen sympatieffekt ved valget.
Tjuvstart?
Den profilerte PR-toppen Hans Geelmuyden har fått mye oppmerksomhet etter en kommentar han la ut på hjemmesiden til sitt eget firma, Geelmuyden.Kiese. Her ytret han hvordan han mener Ap har brukt den første tiden etter 22. juli som en del av valgkampen, til tross for at partiene var enige om å utsette den.
– Ap har i realiteten hatt monopol på å drive valgkamp de første fire ukene etter 22. juli. Enhver tale fra en politiker er en politisk tale, og ettersom de politiske partiene i Norge raskt ble enige om å utsette valgkampstarten til 13. august, ble resultatet at opposisjonen i fire uker hadde munnkurv, og Ap enerett på politiske taler, sier Geelmuyden.
Han legger til at majoriteten av responsen han har fått har vært positiv, og at mange har takket han for å være den som endelig tar bladet fra munnen.
Geelmuyden påpeker imidlertid at innlegget ikke er ment å ytre en mening eller påstand, men for å sette lys noe som er en realitet, enten vi liker det eller ikke. I tillegg legger han vekt på at takhøyden i den norske politikken for øyeblikket ser ut til å være veldig lav, når utspillene hans blir karakterisert som uverdige av flere kommentatorer.
– Dette er overhodet ikke en kritikk av Ap. Hva partiet har gjort er helt legitimt, og svært profesjonelt. Jeg synes ikke en gang at det er kynisk. Takket være 22. juli-hendelsene kommer Ap til å gjøre et godt valg, ikke alene på grunn av tragedien, men like meget på grunn av mesterlig regi. Alle ville gjort hva Ap har gjort, hvis de hadde evnet. Politikk handler jo tross alt om å vinne valg, sier Geelmuyden.
Konfrontasjon uteblir
AUF-leder Eskil Pedersen ønsker ikke å kommentere Geelmuydens utspill. Han får spørsmålet om han mener alle ytringer fra politikere nødvendigvis er å drive valgkamp. Svaret han gir er unnvikende.
– AUF og Ap er i en dyp krise. Vi er blitt angrepet, og mange sentrale tillitsvalgte er drept. Vi har prøvd å stille opp for hverandre i tiden etter angrepet.
