Rommet med det rare i
Under bakken i Trondheim sentrum kan man stjele diamanter og stoppe zombie-apokalypsen. Escape games har gått fra å være en nisje-sjanger av internettspill til å bli det nyeste underholdningskonseptet.
Et låst rom. Gjennom å gjennomføre en lang rekke utfordringer og gåter finner man til slutt en nøkkel. Nøkkelen som leder ut av rommet igjen. Vi er en gruppe på fire deltakere som entrer rommet. På en tv-skjerm blir en introduksjonsvideo startet, og vi hører døren låses bak oss. Videoen forteller oss at et farlig virus har tatt over verden. Vi er det eneste håpet. Fra høyttalere høres lyden av zombiene som nærmer seg. Videoen slutter, og vi lager en slagplan. Innen en time må vi ha funnet nøkkelen, hvis ikke har vi tapt.
ET GAMMELT KONSEPT. Escape games er ikke et spesielt nytt konsept. Allerede på 80-tallet ble det opprettet dataspill hvor man skulle klikke seg rundt for å finne objekter og løse oppgaver. Et slags hjernetrimspill med fokus på atmosfære og utforskning. Det var først i 2006, da konseptet ble konvertert til virkeligheten, at det virkelig tok av.
Escape Reality er bare en av gruppene som har arbeidet med å flytte dette konseptet fra spillverdenen til virkeligheten, men i Trondheim er de en av de første.
— Det er selvfølgelig skummelt å starte opp. Man må jo ta opp lån og mere til for å få kapital nok. Også er det jo en ny verden å starte aksjeselskap og regnskapsføre og gudene vet hva. Det var flere ganger vi var bekymret for hva vi hadde begitt oss ut på. Men nå er vi veldig fornøyde med at vi tok sjansen, forteller eier Jan Torstein Ovidth når jeg snakker med han før vi går inn i zombie-rommet.
Første gang Ovidth fikk ideen om konseptet var under hans bryllupsreise i Florida, da han og kona bestemte seg å ta et lite avbrekk fra de vanlige turistaktivitetene.
— Vi prøvde et escape game der. Da ble vi skikkelig hekta, og tenkte fort at dette måtte bli tatt med hjem til Norge. Det var en liten nedtur når vi så at det alt var etablert i Oslo og Bergen. Men vi tenkte at vi kunne prøve det i Trondheim, forteller han.
UTFORDRENDE OPPGAVER. Når vi ser rommet skjønner vi fort hvorfor kun 20 prosent av deltakerne har klart å gjennomføre rommet på den bestemte tiden. Hengelåser stenger de fleste skuffer og skap, og det som vi har tilgang til er veldig kryptisk. Heldigvis er ikke dette et urettferdig spill. Hver hengelås har en liten tegning som sier noe om hvor man finner svaret. En tegning av en bok forteller deg eksempelvis at løsningen kan finnes i bokhylla. Likevel er ingen av løsningene åpenbåre, og detaljrikdommen i rommet er overveldende. I det ene hjørnet sitter et skjelett. På veggen henger flere mystiske malerier. En gammel telefon hviler på et tv-kabinett. På gulvet er tall skrevet inn i et inviklet rutenett. Vi befinner oss midt i Trondheim Sentrum, kun en etasje under bakkenivå, men det føles som om vi er et helt annet sted. Det er mye å ta inn over seg, og det er noe vi sliter med i startfasen av spillet.
POPULÆRT. – Er det dere som har funnet på gåtene selv?
– Enkelte oppgaver vil alltid være inspirert av andre. Det er veldig typisk med bok-oppgaver, for eksempel. Da er det gjerne at man finner på personlige vrier, men for de som er entusiaster vil man jo dra kjensel på type oppgave. Men det aller meste har vi kommet på selv, forteller Ovidth. Sammen med broren Jøran Sættem driver han Escape Reality. For tiden driver de to ulike rom. Et hvor man skal stjele en diamant fra et herskapshus, og et hvor man skal finne en kur for å stoppe zombier.
Planen er å lage nye rom hvert år. De har bare holdt på siden 23. november i fjor, og besøkstallene øker stadig. Han er svært fornøyd med hvordan det har gått, og er glad for at de gjennomførte det. Men det har ikke bare vært lett.
— Vi har jo begge dagjobb i tillegg, så det har vært mye dobbeltjobbing, og vi har sett lite til konene våre. Men nå skal vi ansette flere.
GAME OVER. Rommet de to brødrene har kommet opp med viser seg å være en for stor utfordring. Selv om vi er fire personer som leter rundt i rommet, tar det litt for lang tid mellom hvert gjennombrudd. Noen flaue situasjoner oppstår også hvor jeg sitter i noen minutter og prøver å løse en gåte noen andre allerede har løst.
Når vi endelig kommer oss videre til rommets siste utfordring er det dessverre over. Vi ser fort at det nye rommet vi har åpnet også har en del arbeidsoppgaver, og da er det ikke nok med de knappe fem minuttene vi har igjen. Sættem åpner døren og slår ut med armene.
— Da er nok dessverre tiden ute.
Hele gruppa sukker tungt. Selv om vi ikke klarte det er det likevel ikke spesielt vanskelig å se hvorfor escape games har eksplodert i popularitet.
