Storm i horisonten

Tekst: Marit Kristine Vea, Jo Anders Sollien, Christian Eriksen

Loic Piriou og Frederic Sarret sitter på TIRCs kafé og stirrer på hver sin PC-skjerm. Herberget for interrail-reisende turister stenger snart for sommeren. Men Loic og Frederic er ikke turister. De to unge franskmennene vil studere i Trondheim, og ser etter et hjem.

– Vi skal bare være her dette semesteret. Nå bor vi ved TIRC på Samfundet og flytter til Tak over hodet etterpå.

StudiebyEN tilbyr midlertidig studentinnlosjering med prosjektet «Tak over hodet» på Moholt. Her er imidlertid kapasiteten sprengt, og det er krisestemning i leiren til studentene som bor på TIRC. Med få dager igjen til studiestart begynner det å bli knapt med tid til å finne seg bolig, før fadderuker og bli kjent-arrangementer er ment å ta over hverdagen.

Loic og Frederic har akkurat lagt bak seg 2000 kilometer kjøring fra Frankrike til Trondheim, men har ingen tid til å hvile. Med et lettere bedrøvet uttrykk forteller de om sin fortvilede situasjon. De har ikke noe sted å bo.

STERK VEKST I STUDENTMASSEN

I Trondheim har antallet studentboliger økt med omtrent 270 enheter på 20 år. Samtidig har studentmassen vokst med over 10 000 studenter. Og verre skal det bli.

Stoltenberg II-regjeringens stortingsmelding nummer 44, "Utdanningslinja" forteller om en regjering som satser stort på å øke antallet studenter i løpet av årene som kommer. Fra dagens 230 000 studenter anslås det en økning til 310 000 studenter, i 2013.

Regjeringen varsler en økning på 3800 nye studieplasser på nasjonal basis bare i 2009. I Trondheim kan økningen bli markant. Det skal satses tungt på store utdanningsområder som teknologi, realfag, helsefag og lærerutdanningen. NTNU ble i år tildelt 300 nye studieplasser av utdanningsdepartementet. Mye tilsier at denne økningen vil fortsette i årene som kommer.

TRENGER FAST BOPEL

De franske studentene fikk på forhånd beskjed om at de ikke ville få tilbud om studentbolig via SiT, og var forberedt på å lete etter bolig selv. Men at det var så vanskelig å finne bosted i Trondheim hadde de ingen anelse om. De deler skjebne med 3300 norske studenter i Trondheim.

På det private leiemarkedet møter de på problemer fordi de fleste utleiere stiller krav om ett års binding. De to franskmennene skal bare være i Norge frem til jul. De er ikke imponert over hjelpen de får fra NTNU og SiT.

– SiT har ikke bidratt i den grad vi skulle ønske. Vårt mål er å ha et fast bosted så lenge vi skal være i Norge. Vi ser egentlig etter en to-roms bolig, men kollektiv er også et godt alternativ, forteller Frederic.

Hilde Skeie ved internasjonal seksjon bekrefter at 200 internajonale studenter i år må finne seg bolig på egen hånd.

– Fra i fjor til i år har antallet internasjonale studenter økt med 200-300. SiT har et tak for hvor mange studentboliger som kan forbeholdes de internasjonale studentene. I dag ligger dette på 30 prosent av studentboligene. Dermed kan ikke SiT tilby husrom til alle, sier Skeie.

– Hva slags tilbud har dere til disse studentene?

– Vi har lagt ut annonse både i Adressa og på intranettet til NTNU for å verve mennesker som kan leie ut boliger til internasjonale studenter. Utover dette må de stort sett klare seg på egen hånd.

HJELPER TIL

I kjelleren i hovedbygget på Gløshaugen sitter tre fulltidsansatte reddende engler. Deres oppgave er å ta imot de trengende -norske som internasjonale -og bistå i deres boligsøken. Studentbolighjelpa ble lansert for første gang i år som et prøvetilbud for å hjelpe førsteårsstudenter som ikke får bolig av SiT.

Når Under Dusken stikker innom er det travelt. Nok en franskmann leter etter bolig, og får hjelp av Studentbolighjelpa til å ringe en utleier. Prosjektleder Sverre Midthjell beskriver situasjonen som dramatisk.

– I år regner vi med at nærmere 8000 studenter er ute i det private leiemarkedet. Flere studenter øker presset på boligmarkedet. Nå regner vi med at studenter må ut med gjennomsnittlig 3500 kroner i måneden for leie av en hybel, mot 3000 kroner for bare et par år siden, forteller Midthjell.

VIL BLI FERDIG

Therese Stenersen er en av de som fortsatt mangler et sted å bo.

– Jeg ønsker bare å få denne saken ut av verden, og flytte inn et sted så snart som mulig.

Therese Stenersen har sett på en leilighet på nett og vært på visning i et kollektiv. Leiligheten i sentrum vil koste henne og en bofelle 7000 kroner hver, kollektivet på Byåsen 4200. For henne er det det samme. Hun må bare ha en plass å bo til HiST-immatrikuleringen 17. august.

– Jeg har en uke på meg, og det suger å ikke vite noe. SiT har ingenting som er til hjelp, og i boligannonsene er det enten for dyre eller for små hybelleiligheter der man knapt har plass til en seng. Prisene er for drøye. Nå tar jeg det som det kommer, sier Stenersen.

Hun orker snart ikke mer av maset og stresset det innebærer å ikke ha noe sted å bo.

– Mye er revet vekk allerede, og de leilighetene som er igjen er ikke særlig attraktive med tanke på pris. Nå er alt bare jævla dritt.

KREVER PENGER

Et stykke ned i Singsakerbakken, like ovenfor SiT-boligene i Korsgata står sjefen sjøl og peker på en rekke med gamle trehus. Disse husene er det siste ferdigstilte prosjektet fra samskipnaden, et mindre prosjekt som gir 70 hybler totalt. Et lite, men viktig tilskudd, mener SiT-konsernstyreleder Torun Hegre. Ifølge henne er det viljen som mangler for å nå dekningsmålet.

– Vi har flere ferdigprosjekterte studentboliger som er klare til bygging. Det vi trenger er finansiering, og den må komme fra Kunnskapsdepartementet. Vi har ikke midler til å finansiere dette selv, forklarer Hegre.

SiT har det operative ansvaret for studenters ve og vel, herunder også bolig. Som de andre store samskipnadene er SiT et godt stykke unna det nasjonale målet for boligdekning for 20 prosent av studentene. Per i dag har SiT 3568,5 hybelenheter tilgjengelig, som gir en dekning på 12,99% av studentmassen.

Hegre jobber tett på mange prosjekter som angår studenters velferd. Hun mener at departementet ikke tenker nok over konsekvensene av målene de setter seg.

– Flere internasjonale studenter og flere studenter generelt i høyere utdanning påvirker en rekke faktorer, blant annet bolig. Hvis flere studenter skal komme, er også pengene til boliger nødt til å komme.

FREMMEDE I PAR

– Det blir trangt om plassen, og privatliv kan vi bare glemme. Skulle det bli damebesøk må vi være kreative. Det blir å gå på badet eller låse døra.

I en pappeske på kjøkkenet står det en boks med etterlatte matvarer og husholdningsartikler med langvarig holdbarhet. En liten hilsen følger også med: «Bruk det dere vil. Vi håper dere kan få bruk for dette. Hilsen de gamle beboerne».

Sindre Wigre endte opp i en parleilighet sammen med en kamerat fra Oslo. De deler det meste, både bad og soverom. Den kombinerte stuen og soverommet inneholder bord, flere sofaer og en dobelseng. Fra taket henger et modellfly i tre. Han ser seg rundt. Det viktigste var å sikre seg et sted å bo.

– Så snart ting er på plass skal jeg se på boligmarkedet hva som finnes der ute, men det er veldig dyrt og klin umulig å finne noe så langt. Nå leter jeg etter et sted der jeg får eget rom, så får beliggenhet og pris komme i annen rekke.

Han ble overrasket over at søknaden hos SiT endte med en parleilighet, men ingen av guttene har kjæreste, så de tar ikke problemene på forskudd.

– Vi har felles stue og soverom i ett, og det er en dobbeltseng og en hems. Jeg tok hemsen kjapt. Det hadde vært en kjempebra leilighet hvis jeg hadde hatt kjæreste, men nå er det litt kjipt.

Sindre har iallfall et sted å bo. Det setter han pris på, for han forstår at boligkrisen rammer mange.

– Hvis vi ikke hadde hatt dette her hadde vi nok havnet på TIRC på Samfundet. Jeg er glad for at jeg slipper det iallefall.

FRYKTER BONANZA

Ettersom studentboliger aldri vil kunne dekke 100 prosent av markedet, er private aktører viktige brikker i boligpuslespillet. Et stort antall studenter i Trondheim kombinert med mangelen på adekvate boenheter har skapt et «utleiers marked». Til stadighet minnes vi om at det er fristende for utleiere å dra nytte av det trange boligmarkedet. I vår brant Trondheim igjen, da flammene slukte et større bygg i Innnherredsveien. I etterkant ble det avdekket at utleierne av bygget hadde omgjort kontorarealer til studenthybler, uten kommunal godkjenning. Den gang kommenterte Under Dusken på lederplass hvordan studenter ender opp med svarteper i boligmarkedet – særlig hvis man er sent ute.

– Dersom det ikke blir bygget flere boliger kjapt, vil vi kunne få en eksplosiv stigning i prisene på leiemarkedet.

Markedssjef i Eiendomsmegler 1 Eirik Jacobsen er tydelig i sin tale. Han frykter et bonanza i boligmarkedet i Trondheim hvis ikke boligbyggingen setter fart. Midt-Norge og Trondheim er hardt rammet av finanskrisen, og de siste to årene har vært preget av tilnærmet byggestopp. Samtidig er befolkningstilveksten høy.

– I et slikt marked er det enkelt for useriøse eiere å utnytte desperate studenter, konstaterer Jacobsen.

BEKYMRET

Studentorganisasjonene står samlet i sine krav om økte bevilgninger til studentboliger. De plasserer skylden for boligproblemene hos Stortinget.

– Regjeringen må fortsette å bevilge penger til bygging av studentboliger. De har økt kostnadsrammene på grunn av iverksettelse av miljøtiltak og universell utforming. NSU ønsker å fjerne kostnadstaket, som i dag ligger på 600 000 kroner, sier leder Anne Karine Nymoen i NSU.

At utbyggere overholder kravet om at en hybelenhet skal koste mindre enn 600 000 å oppføre er en forutsetning for at staten skal subsdiere bygging av studentboliger.

Utdanningsminister Tora Aasland forstår bekymringen fra studentorganisasjonene knyttet til boligsituasjonen. Hun er enig i at det er for få studentboliger.

– Vi har innfridd kravet fra studentorganisasjonene om å øke byggingen av antall studentboliger fra 800 til 1000 boliger. I tillegg har vi gjennom krisepakkene bevilget penger til ytterligere bygging av 300 studentboliger.

Litt valgflesk til slutt: Hun garanterer at dersom vi går inn i en ny regjeringsperiode med rødgrønn regjering vil nivået på utbygging av studentboliger videreføres. Minst 1000 hybler i året.

PRIORITER BYENE

– Satsingen er bedret fra regjeringens side. Men det er fortsatt veldig trykk på byene. Det argumenteres med at byene er bedre stilt med et større privat boligmarked, men vi trenger studentboliger også. Byene må prioriteres høyere fra sentralt hold.

Rita Ottervik svinger sin burgunderrøde Subaru inn på parkeringsplassen til Trondheims største privateide studentby, Voll. De rød- og gulmalte husene et godt stykke utenfor byen er hjem for om lag 500 studenter, til priser i samme klasse som mer sentrumsnære boliger. Likevel har studentbyen over lengre tid ligget ute for salg. Er det ikke lønnsomt nok å drive stort?

– Private utbyggere sammenligner fortjeneste med hva de kan få i markedet for eksempel ved utbygging av leiligheter for salg. Da er ikke ideelle formål det som er viktigst. TOBB og OBOS derimot har andre mål enn kun profitt, og disse bør utfordres sterkere til å samarbeide om utbygging av boliger for unge mennesker, sier ordføreren mens vi spaserer gjennom studentbyen.

Hun sier seg enig i at kommunen har et ansvar for å jobbe for å bedre studentens boligtilbud.

– Kommunen har snudd, fra en situasjon der man ikke bidro i det hele tatt, til å legge til rette for samskipnaden.Vi ser at vi er nødt til å være med og hjelpe, derfor subsidierer vi for eksempel Europan med 78 000 kroner per hybelenhet gjennom anskaffelse av tomt, forklarer Ottervik.

Men hun innser at de ikke klarer å løse alt med SiT.

– Ser du den kirka der borte?

Hun peker nordover fra Voll, mot boligområdet på Brøset.

– Vi jobber med planer for bydelsutviklingen av området, hvor kommunen kan gå inn på eiersiden samtidig som de er reguleringsmyndighet. Da kan det sørges for et mangfoldig og allsidig område, hvor en del av boligene kan settes av som utleieenheter.

FREMTIDEN ER NÅ

Planene er der. Tanker om mindre boligprosjekter og hele bydeler i utvikling. Dette hjelper verken Sindre, Therese, Loic eller Frederic. Men forhåpentligvis kan et spark i ræva til utdanningsministeren og Kunnskapsdepartementet bidra til at både norske og internasjonale studenter slipper å stå helt uten bolig i 2013.

I mellomtiden får studentene i Trondheim klare seg som best de kan.

– En permanent løsning er det eneste alternativet for oss, sukker Loic Piriou mens han leter nedover finn.no.

– Vi får ingen hjelp, verken fra SiT eller Internasjonal seksjon ved NTNU. Hvis ikke vi finner en løsning innen kort tid, blir kriseløsningen å reise hjem når Tak over hodet stenger dørene i slutten av september.