
Et av de tøffeste Hu og Hei siden 1965
På lørdag arrangerte NTNUI Orientering det tradisjonsrike løpet Hu og Hei i Bymarka. Løypa ble lagt av Einar Gjertsen, samme mann som la den for 50 år siden.
NTNUI Orientering deltar i og organiserer flere løp gjennom sesongen, men få blir like harde som årets utgave av Hu og Hei. I anledning 50-årsjubileumet for hardhetsindikatoren «Gjertsen-faktoren», ble selveste Gjertsen invitert til å legge løypa. Han skuffet ikke tilhengere av harde løp, ettersom faktoren i år ble like høy som den var i 1965.
– En ære å bli invitert
Einar Gjertsen var en aktiv student i Trondheim på 60-tallet, og trives med å bidra til orienteringsmiljøet 50 år senere.
– Det er en ære å bli invitert til å legge årets løype, sier Gjertsen.
Han trekker mange paralleller mellom organiseringen i 1965 og i dag.
– Mye er veldig likt. Studenterhytta i Bymarka står sentralt, og et sosialt og ivrig studentmiljø sørger for at løpet finner sted, sier Gjertsen.
Likevel er det noen forskjeller også.
– Vi var færre som organiserte i min tid. Hu og Hei-løpet den gang var en tomannsjobb. I dag sitter det flere i en komité. I tillegg har de ressurser til ordentlige matstasjonposter. Jeg husker at vi pleide å gå i skogen på forhånd for å legge ut sukkerbiter og rosiner ved postene. Som regel fikk det være i fred, med mindre noen sultne dyr hadde vært der, ler han.
– De ser veldig proffe ut
I tillegg ser Gjertsen at flere av dagens løpere presterer på høyt nivå.
– De ser veldig proffe ut nå. Før kunne det hende at det var flere deltagere som endte opp med å bruke ni timer på en løype. De hadde det sikkert gøy, de også, sier Gjertsen.
Løpsleder Jakob Skogan meddeler også at pågangen er stor og nivået er høyt.
– Trondheim har et veldig godt orienteringsmiljø i dag. NTNUI er blant de største og mest aktive på landsbasis. Vi er også flinke til å bevare tradisjoner, mener Skogan.
Har lagt en utfordrende løype
Skogan er svært fornøyd med at Gjertsen har lagt årets løype.
– Et orienteringskollektiv på fire mann arrangerer løpet, men i anledning årets jubileum har Einar bidratt med å legge en løype med en Gjertsen-faktor på 1,0, sier Skogan.
Gjertsen-faktoren kalkuleres ved å gange løypas lengde i luftlinje med løypas akkumulerte høydestigning. Dette deles så på de samme verdiene fra Hu og Hei fra 1965.
– Det ble et ønske om at løypene skulle bli hardere på 60-tallet. Man syntes for mange fullførte. Derfor ble løpene lengre og lengre. Løpet i 1965 var 30 kilometer og hadde en stigning på 1610 meter. Jeg var også den første som la matstasjonen nærme hyttepasseringen. Dermed ble det mer krevende å fullføre løpet etter å ha kjent lukten av lapskausen fra hytta, ler Gjertsen.
Lørdagens Hu og Hei skuffet i midlertid ikke, ettersom løypa dekket store deler av Bymarka og inkluderte en passering gjennom Studenterhytta og matstasjonen etter ca. 2/3 av løpets lengde. Konkurransen ble vunnet av Anna og Marta Ulvensøen, med en tid på 3:05:50 i dameklassen, og Jon Aukrust Osmoen, med en tid på 4:20:47 i herreklassen.