Ikke bare for store, sterke menn

Amerikansk fotball assosieres ofte med massive, testosteronfylte karer, harde sammenstøt og en rekke fysiske skader. Er dette realiteten?

Publisert Sist oppdatert

Omtrent halve laget til NTNUI Amerikansk fotball har møtt til trening på kunstgressmatta på Lade. En motivert gjeng setter i gang økten, til tross for piskende snøvær og iskald vind. Etter oppvarming deles laget inn for å trene på sine individuelle arbeidsoppgaver. Noen kaster, noen løper langt og andre danner mur. Alt virker rutinert, kontrollert og behersket. Hvor er det blitt av brutaliteten jeg forbinder med idretten?

Eksplosiv lagsport med mye taktikk

Amerikansk fotball går i sin simpleste form ut på å vinne terreng, for så å ta poeng ved å score mål gjennom en såkalt touchdown. Realiteten er derimot mye mer komplisert, og bak hvert trekk ligger utallige timer med trening og planlegging. Avtroppende leder Magnus Sogn for NTNUI Amerikansk fotball forteller at det er en eksplosiv idrett med mye taktikk hvor lagene er satt sammen av spillere med forskjellige egenskaper som sammen utfører en felles plan hvert eneste spill.

– Samtidig som det er en lagsport, syntes jeg det er kult at så mye av sporten går ut på at det er en spiller mot en annen spiller, men at man på samme tid er så avhengig av hverandre, sier cornerback på laget, Ilia Rad Saadat

– Dersom en på laget ikke gjør jobben sin i et spill, faller hele spillet sammen, fortsetter han.

Troppen til NTNUI Amerikansk fotball består av omtrent 25 spillere. Grunnet kompleksiteten til sporten kreves en stor tropp og NTNUI samarbeider derfor med Trondheim amerikanske fotballklubb, også kjent som Nidaros Domers. Rundt 14 spillere kommer fra NTNU, én fra BI og de resterende fra Nidaros Domers.

Les også: Campus Dragvoll forvirrende selv for orienteringsløpere

Modernisering av sporten

I media hører man mye om skader som følger med sporten, da spesielt hjerneskader. Sogn forteller at det har kommet store regelendringer på alle nivåer de siste årene, som et resultat av det store fokuset på hjerneskaden CTE, som endringer i takleteknikk og utvikling av bedre hjelmer.

– Hjerneskader er absolutt noe som må tas på alvor, forteller Sogn.

Saadat understreker også at skadene man ser i norsk amerikansk fotball ikke kan sammenlignes med det man ser i toppligaen i USA.

– Mange ser for seg de samme skadene som de får i NFL. Knær som ryker og folk som blir knocket ut. Det som er viktig å huske er at de har mye høyere tempo. Det er menn på 100 kilo som kræsjer i hverandre i 30 km/t, noe som er svært annerledes fra det man ser på dette nivået.

Amerikansk fotball er fremdeles en kontaktsport, og selv om hjerneskader i stor grad kan forebygges må man forvente litt juling. Guard på laget, Torunn Røraas, forteller at det er litt skader fra tid til annen, men etter hennes erfaring kan man unngå det meste dersom man gjør ting teknisk riktig og varmer opp bra nok.

– Det viktigste er å møte opp på trening slik at man er klar både fysisk og mentalt til kampene. Uansett hvor god teknikk man har så får man alltids noen knuff her og der, så jeg får stadig vekk noen nye blåmerker, forteller hun videre.

Behov for flere studenter

Under studentlekene tidligere i år kom NTNUI Amerikansk fotball på en tredjeplass av fire lag. Sogn forteller at laget spilte bra forsvar, men slet med å score i angrep. Dette kom som et resultat av en kritisk mangel: antall spillere. Fordi arrangementet kun er for studenter, måtte laget stille uten Nidaros Domers. Sogn sier videre at en liten tropp ikke er ideelt når det skal spilles kamper flere dager i strekk i en idrett hvor man vanligvis kun spiller én i uken.

– Etter hvert som småskadene kom, endte det med at alle mann spilte begge veier. Vanligvis er det forskjellig personell på offensivt- og defensivt spill, men under Studentlekene måtte spillerne veksle mellom begge, noe som kan være svært slitsomt. Jeg mener likevel at vi bet ganske greit fra oss med tanke på at mange måtte spille i andre posisjoner enn det de var vant til, legger Saadat til.

Det er behov for flere spillere på laget, spesielt studenter. Sogn forteller at de færreste som prøver seg har drevet med idretten før dette var også tilfellet for både Torunn og Ilia, og selv om det er en fordel å være stor, sterk og rask er det absolutt ikke en nødvendighet.

– Møt opp og se om du liker det! Personlig hadde jeg ikke peiling på hva jeg gikk til, men det viste seg at det var sykt artig, forteller Røraas.

Les også: Over alle forventninger for Studentlekenes 20-årsjubileum

Ikke bare for store, sterke menn

Som sagt består NTNUI Amerikansk fotball i om lag 25 harde mann, og iblant de en enda hardere dame. Torunn Røraas spiller guard/offensive line, og hennes jobb er hovedsakelig å beskytte quarterbacken fra forsvarsspillere under pasningsspill, samt brøyte vei på løpespill. På grunn av mangelen på kvinnelige spillere, har Røraas sett seg nødt til å spille med gutta.

– Det var helt klart litt skummelt i starten, men jeg føler lagkameratene mine respekterer meg og at de tar meg seriøst både på kamp og på trening. Jeg får helt klart litt bank av dem, men jeg gir også en del tilbake. Med god teknikk og trening, kan jeg gjøre en like god jobb på banen som mange andre, forteller Røraas.

Hun forteller at de er fem jenter som per i dag er med på treningene, men at hun håper og en dag få mange nok til å danne et eget damelag.

– Det er selvfølgelig litt kjipt at det er så få jenter. I dag spiller jeg jo sammen med guttene, men dersom vi blir mange nok til å ha damelag, kommer jeg til å satse fullt på det. Jeg skulle veldig gjerne sett flere damer som har lyst til å spille amerikansk fotball. Rett og slett fordi det er en veldig artig sport, ulik alle andre sporter jeg har prøvd, sier Røraas.

Hun forteller videre at hun tror det er mange damer som er litt redde for å prøve det, nettopp fordi de tror det er en sport kun for «store, sterke menn», noe hun konstaterer at det ikke er.

– Til jenter som kanskje er en smule interessert, bare møt opp og prøv! Jeg kunne absolutt ingenting da jeg begynte, men man lærer kjapt. Bare ikke vær redd for å få noen blåmerker, så skal det gå fint, sier Røraas.

Powered by Labrador CMS