Nyheter på Tiktok – manipulert eller opplyst?
Flere og flere bruker sosiale medier som kilde til nyheter. Professor frykter store konsekvenser for nyhetsmediene.
For mange er nok sosiale medier, deriblant Tiktok, et sted for underholdning: korte videoer med underholdende innhold vi skroller gjennom mens timene går. Sindre E. Marstein sier til Nettavisen 5. september at Tiktok også har blitt en plattform for politisk innhold, men at denne bruken er veldig skjevfordelt. Mens Erna Solberg sin Tiktok-konto har over 35 000 følgere, så har Jonas Gahr Støre sin ingen, ettersom kontoen ikke eksisterer. Det store spørsmålet er om slike skjevfordelinger kan ha noen betydning for samfunnet.
Til Aftenposten tidligere i høst sa Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg at Tiktok og andre sosiale medier ikke bør undervurderes. Dette med tanke på deres innvirkning på unges politiske engasjement og mobilisering. Hva har det egentlig å si at vi får nyhetene våre fra sosiale medier?
LES OGSÅ: Vil bruke Tiktok for å nå ut til unge søkere
Er Tiktok greia vår, liksom?
Kommer sosiale medier til å bli en betydelig plattform for nyheter og politisk informasjon?
Ja, ifølge professor i mediesosiologi Melanie Magin ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.
– Bruken av sosiale medier som kilde til nyheter og politisk informasjon har økt, fortsetter hun.
Fra forskning vet man at folk holder på vaner for hvor de får nyheter gjennom hele livet. Sagt på en annen måte vil de over 60 år fortsette å lese i den gode, gamle papiravisen, mens de unge mest sannsynlig vil fortsette å bruke sosiale medier som nyhetskilde.
Det er kanskje ikke rart at vi har begynt å bruke sosiale medier til nyheter. Like greit å få nyheter der en bruker mesteparten av tiden sin. Men det er kanskje mer bemerkelsesverdig hvordan denne nye trenden kan synes å drastisk ha endret vår atferd relatert til å skaffe seg nyheter. Fra å aktivt oppsøke nyheter i avisen så blir heller nyhetene servert til oss i ny og ne mens vi trener tommelen.
Dette kan ha positive samfunnsmessige effekter, ifølge Magin. At samfunnsborgere blir eksponert for nyheter de ellers ikke hadde sett, er noe som kan øke mangfoldet av nyheter
folk leser. Nordmenn får generelt nyheter på en rekke ulike måter og ser ut til å være ganske robuste mot økt polarisering.
– Sosiale medier kan på den måten utgjøre bidrag til mangfoldet av nyheter, forklarer Magin.
Kun fordeler, ingen ulemper?
Nyheter på sosiale medier har nok kommet for å bli. Statistisk sentralbyrå anslo i 2022 at rundt 25 prosent av unge i alderen mellom 20 og 24 år får nyheter på sosiale medier.
– Er sosiale medier noen god erstatning for den tradisjonelle avisen?
– Hvis spørsmålet er om journalisme kan erstattes av sosiale medier, så er svaret helt klart nei. Når demokratiet skal fungere, trenger det journalisme, svarer Magin.
Hun forklarer videre at på plattformer som sosiale medier er det vanskelig å gjenkjenne og huske kilden til informasjon. Selv om selve informasjonen ikke ble produsert på Tiktok, sier vi fortsatt «jeg har lest på Tiktok at». Magin mener det utgjør en sårbarhet for desinformasjon, også kjent som falske nyheter, når vi ikke husker hvor informasjonen kommer fra, men bare hvor vi så den.
LES OGSÅ: Fire av ti unge har brukt alkohol for å døyve negative følelser
En annen utfordring med sosiale medier som nyhetskilde som Magin påpeker, er at det ikke finnes noen redaksjonell kontroll over innholdet som publiseres. Nyhetsmedier har journalister og redaksjoner som sjekker nyheter. Det er deres jobb, og de har et samfunnsoppdrag og forpliktelse til å gjøre det. Magin fortsetter med å forklare at demokratiet trenger journalisme fordi den sikrer oss troverdig, mangfoldig informasjon. Det gjelder ikke for sosiale medier: De har ikke noe lignende samfunnsoppdrag eller forpliktelser.
– De er mest opptatt av å tjene penger. Derfor vises innhold de kan tjene penger på, altså innhold som generer mest klikk, likes, reaksjoner og delinger, sier Magin.
Det som bekymrer Magin mest, er at nyhetsmedier har begynt å tape reklamepenger til sosiale medier, kombinert med at mange ikke er villige til å betale for nyheter fra nyhetsmedier. De medfølgende økonomiske problemene kan på lang sikt true tradisjonell journalisme.
Litt betryggelse
Med en økning i bruken av sosiale medier som nyhetskilde blant unge kan man bli usikker på hva som er fremtiden til den tradisjonelle avisen.
Magin kan likevel betrygge oss om at inntil videre er nordmenn flinke til å bruke et mangfold av nyhetskilder. Tradisjonelle nyhetsmedier – spesielt nettaviser – er fortsatt sentrale nyhetskilder, også blant unge.
LES OGSÅ: Trondheims svar på Kardemomme by: – Litt venstreradikale anarkistvibbar
