Jorden rundt på åtti filmer

Under Dusken fikk reise jorden rundt på Kosmorama og besøkte alt fra kabukiteater i Japan til klimaflyktninger i Louisiana. Med besøksrekord er det trygt å si at festivalen lyktes i å presentere et heidundrende program.

Norges skumleste filmfestival

Å se verden fra flere perspektiver

– Når du drar på filmfestival, er du en filmoppdager. Kanskje ser du en film du ikke ville sett til vanlig og blir overrasket. 

Festivaldirektør Silje Engeness forteller detaljert om årets Kosmorama, som gikk av stabelen den første uken i mars på Prinsen kino og Cinemateket. I år var flere visninger utsolgt før festivalstart. 

– Når vi har solgt ut alle visninger av Kokhuo, en tre timer lang film om et kabukiteater i Japan, da tenker jeg at vi har lyktes. Det virker som om publikum stoler på programmet vårt.

Og utvalget er variert.

– Med over åtti filmer på programmet, tenker vi at det finnes en film for alle. Vi må òg huske at ikke alle filmer er for alle.

Slagordet til Kosmorama er «Se verden fra flere perspektiver». Og filmene kommer fra hele verden.

– Kosmorama er en rimelig måte å reise jorden rundt på. Vi sier at det er å reise jorden rundt på åtti filmer, sier Engeness med et glis.

Engeness mener at filmfestivalen kan ha flere funksjoner og at en av dem er viktigere nå enn før.

– Det er veldig mye polarisering i verden akkurat nå. Det er derfor veldig fint å gå på filmfestival og la meningene våre brytes på en positiv måte.

Søt skrekkfilm

Filmstudentene Anja Kaspersen og Simen Skevik har nettopp sett Queens of the Dead. Den var ikke som forventet.

– Jeg hadde håpet på å se en typisk zombiefilm med blod og gørr. Denne filmen var mer søt, sier Simen.

Anja flirer og sier seg enig. 

– Nå som jeg har laget filmen, har jeg retten til å stille de spørsmålene

– Det var ikke helt som jeg hadde forventet, men den var veldig underholdende, sier hun. 

Simen og Anja studerer begge film, men velger filmer ulikt.

– Som regel går jeg ut ifra hva jeg har hørt om. Videre undersøker jeg om plottet interesserer meg. Hvis en film har et spesielt visuelt uttrykk, er jeg derimot helt med, forklarer Simen. 

Anja er her i forbindelse med et arbeidskrav. 

– Jeg fikk i oppgave å se to filmer på Kosmorama. Etter jeg kjøpte meg klippekort tenkte jeg: «Hvorfor ikke se mer når jeg først har sjansen?».

En klage til studentene

Eskil Wendel har startet på nytt studium igjen etter noen år som fransklærer, nettopp innen film. Han er en iherdig festivaldeltaker og har sett 23 filmer allerede.

– For prisen av tjue kopper kaffe kan jeg komme hit og se opptil tretti filmer på én uke, sier Wendel.

På festival velger Wendel ofte de internasjonale filmene fra mindre land fremfor større amerikanske produksjoner, som Kosmorama også tilbyr. Han mener at de ofte fortjener mer oppmerksomhet enn resten.

– Det er et mirakel at noen av disse filmene kan lages i det hele tatt. Veldig mange land har ikke en stor privat filmindustri som USA og er helt avhengige av politiske ordninger fra det offentlige, mener Wendel. 

Imidlertid vil han si at det ikke er nok studenter som benytter seg av et privilegium som Kosmorama.

– Problemet er at studenter velger å ikke dra. Det mangler tydelig reklamering, både fysisk og på sosiale medier, påstår han.

Min første kjærlighet er aktivisme i filmformat

Syttitallsaktivisme som forbilde

Anne Marit Myrstad nyter en kopp kaffe mellom visningene. Hun er professor emerita ved Institutt for kunst og medievitenskap. Hun legger vekt på hvordan film kan gi en annen tilnærming til verden. 

– Film er andre samtidsfortellinger enn man er vant med. Man får et innblikk i hvordan folk har det rundt omkring i verden på en helt annen måte enn nyhetsmediene kan gi deg, forteller Myrstad. 

Hun tenker at Kosmorama kan være nyttig for studentene, og ikke bare for dem som studerer film. 

– Det er jo en del studenter som oppdager festivalen og skjønner hva den kan bety for dem, både som publikum og som skaper. 

Etter å ha sett Trondheimskampen sitter hun på mange tanker om studentengasjement – et engasjement hun ivrig deler. 

– Filmen er spilt inn på Møllenberg og Bakklandet, et område mange studenter har et forhold til. Aktivismen på syttitallet fungerer som et forbilde for dagens studenter. Hva kan du som student utrette idag, spør hun. 

Myrstad oppfordrer til å bruke festivalen som et sted for nye inntrykk. 

– Festivalen er relevant for langt flere enn bare dem som studerer film. De sier at det er et vindu mot verden. Man må bruke muligheten til å se andre typer filmer enn dem man finner på nett eller på strømmetjenestene, forteller Myrstad.