En drøm av et show
NTNUIs danseshow lover det beste av det beste, og det leverer de.
Som alltid har NTNUIs dansere klart å fylle Storsalen til randen. Det er 300 dansere som står bak scenen, klare for å imponere, men før de får ta plass, skal instruktørene sette standarden.
I en kavalkade av et nummer smelter ulike dansestiler sammen. Stemningen endrer seg stadig og de spiller godt på motsatsene mellom drøm og mareritt. Allerede etter første nummer er publikum oppslukt.
En av de største styrkene til denne semestervise forestillingen er alle de ulike og unike dansestilene publikum får bli kjent med. Det er nemlig ikke hver dag man får se bollywood eller boogie woogie live.
Det er heller ikke hverdagskost med akrobatikk fra stoffstykker og ringer høyt oppe i luften. Som tilskuer kan man ikke annet enn juble når de slenger seg rundt og knyter knuter som ville vært et speidermerke verdig. De holder virkelig ikke tilbake på å vise hva de kan.
Etter å ha sett NTNUIs danseshow tre semester på rad har denne journalisten oppdaget hvor viktig låtvalg er for et nummer. Her har årets instruktører virkelig gjort jobben sin.
Spesielt med tanke på stil og stemning gjør musikken en ypperlig jobb med å akkompagnere dansene. Det er god variasjon med kjente og mindre kjente sanger, og man hører at det er blitt gjort mye remix-arbeid på flere av numrene.
Under «#TB 2016» gjør blant annet musikken virkelig inntrykk. Vi bringes bakover et tiår gjennom mannequin-challenge og «I Love It», og det hele rundes av med en liten dab. Generelt er det mye Charlie xcx, og jeg klager ikke.
Et annet Charlie-nummer med mer drømmeaktig stemning blir en av favorittene. Under «Faller for deg» er kombinasjonen av musikken, helt hvite antrekk og flytende bevegelser nok til å gi gåsehud.
Flere av numrene er gode på å spille ut scenarioer og bruke rekvisitter og kostymer aktivt. Særlig pole-innslagene har vært kreative i planleggingen. Her leker de med smykkeskrin-assosiasjoner og spiller ut handlingsforløpet i Stranger Things 5.
Andre stiler satser mer på kostymet. Blant annet har akrorock-danserne festet discokule-speil til hodebunnen, mens lindy hop-danserne virkeliggjør den amerikanske drømmen med 20-talls-inspirerte antrekk.
Tradisjonen tro ender det hele i et Just Dance-innslag, og her må publikum endelig ta bena fatt. Til forskjell fra tidligere show blir ikke dette en fullstendig flause for oss som har sittet mesteparten av showet. Muligens har dette noe å gjøre med at denne vårens avslutningsdans er koreografert og filmet av NTNUI-erne selv – en ny og styrkende detalj.
Som alltid forlater jeg Storsalen imponert og vandrer hjemover med et bilde av hvor jeg kunne vært i dag dersom jeg aldri sluttet på dans i fjerde klasse.
