Bare nyanser skiller kandidatene til NTNU-styret

NTNU-styret er NTNUs øverste organ og har overordnet ansvar for all virksomhet ved universitetet. Mellom 13. og 16. april får alle studenter mulighet til å stemme på de neste to styremedlemmene som skal representere studentene ved NTNU.

Til tross for et noe glissent publikumsoppmøte stilte kandidatene til debatt i Klubben på Studentersamfundet tirsdag 7. april. Sendingen av debatten er også lagt ut på Studentersamfundets Youtube-kanal. 

Dette er kandidatene

Under Dusken har tidligere skrevet en grundigere presentasjon av alle de seks kandidatene. For å bli enda litt bedre kjent med dem, tok vi en kjapp prat med dem i pausen under debatten. Det viktige spørsmålet var selvfølgelig kandidatenes favorittøl. Dette er årets kandidater:

Njaal Ellegaard Melby, masterstudent i naturressursforvaltning, foretrekker Frydenlund Juicy IPA 

Trym Enge Jørstad, lektorstudent i historie, foretrekker Frydenlund fatøl

Olav Magnus Knutsen, lektorstudent i realfag, foretrekker Guiness

Sakarias Eirik Fjell Walhovd, bachelorstudent i biologi, foretrekker Schous eller Peroni 

Stine Sævik Dahl, lektorstudent i kroppsøving og idrettsfag, foretrekker rosa boks med Dahls sitrus

Gro Letnes Nergård, masterstudent i energi og miljø, var ikke til stede på debatten, men skriver på melding at hun foretrekker Schous.

Den nyvalgte samfundetlederen startet spørsmålsrunden 

Debatten åpnes med spørsmål fra påtroppende leder av Studentersamfundet, Ulrik Dager Sneve.

– Min drøm er at studentene skal møte opp på campus hele dagen og så skal de komme hit til Samfundet på kvelden. Hva mener dere er det viktigste for at studentene skal møte opp på campus?

Det var bred enighet blant kandidatene om at et sentralt poeng er å sikre kvalitet på forelesningene. Melby understreker at det også er viktig med fellesarealer som gjør at studenter ønsker å være igjen etter forelesningen.

– Nylig har vi sett at Studenttinget har gått inn for at vi kan få skjenkebevilling på noen campuser. Slike tiltak ser jeg for meg å fronte for studentene. Du trenger ikke å være på skolen bare for å studere eller være i forelesning, legger Dahl til.

Statlig styring eller selvstendig universitet

Avtroppende styremedlemmer Tora Tveiten og Sivert Sande Kverme hadde også forberedt spørsmål til kandidatene. På agendaen stod blant annet grad av politisk styring og samarbeid med universitetet.

Tveiten spør hvilke beslutninger som bør ligge hos staten og NTNU når det kommer til antall studieplasser, prioriteringer for forskning og den langsiktige utviklingen av universitetet.

– Er det rett at politikere kan sette føringer for hvilke grader NTNU skal tilby, spør Tveiten.

Her var det også bred enighet om at det bør være et samspill mellom staten og universitetet. 

Walhovd legger spesielt vekt på viktigheten av at universitetene er helt frie.

– Akademisk frihet er kjernen hos universitetene. Det er forskning ved universitetene som skal forme hvilken vei samfunnet går og ikke motsatt, sier Walhovd.

Tveiten spør også om kandidatenes tanker rundt arbeidsfordeling i universitetet og høyskolesektoren, og hvorvidt ulike institusjoner bør spesialisere seg på ulike fagområder. Her ser kandidatene ut til å være mer splittet.

– Jeg ser veldig verdien i at vi har flere universiteter og høgskoler som tilbyr det samme. De sitter på mye forskjellig kunnskap, og det tror jeg gagner Norge, sier Dahl.

Walhovd mener derimot at fagområdene er altfor spredt i Norge, og at dette vanner ut tilliten til akademia og fører til dårligere kvalitet på en rekke utdanninger.

Skoleeksamen mot kunstig intelligens

Kverme stilte deretter spørsmål rundt bruk av kunstig intelligens på universitetet, og hvorvidt nåværende vurderingsformer bør endres som konsekvens av utviklingen på området.

– Hvordan skal NTNU sikre at vurderingen av studentenes kompetanse er troverdig? Hvilket ansvar har NTNU for å gi opplæring om bruk av kunstig intelligens til sine studenter, spør Kverme.

Walhovd åpner runden med å understreke at det er lite poeng i å tvinge alle fag over til skoleeksamen. Alle kandidatene virker også enige i dette, og legger heller vekt på god opplæring og bevisstgjøring rundt bruk av KI.

– Løsningen er ikke å forby KI, fordi det er en viktig del av den digitale dannelsen å faktisk kunne å bruke dette på en riktig måte, sier Knutsen.

Jørstad legger til at det må sikres akademisk integritet ved at studentene er åpne om hva de bruker KI til, og at de får en bevissthet rundt hvordan det kan brukes. Dahl legger også til viktigheten av etisk bevisstgjøring når det kommer til miljøkonsekvenser ved bruk av kunstig intelligens, samt hvem som har ansvaret for denne bevisstgjøringen.

– Jeg tenker det kan være lurt med en viss kursing av forelesere, sånn at de har et likt utgangspunkt, sier Dahl.

Hun nevner deretter at det for studentenes del er vel så viktig at skolegangen før universitetet tar et ansvar framover for å lære opp elevene.

Én kandidat ønsker å studere ved siden av styrevervet 

Mot slutten av debatten var tiden inne for spørsmål fra salen, og da var Amund Aasen Stubbrud, leder for studenttinget NTNU først ut. 

– Hvorfor vil dere eller ikke ta en fulltidsstilling i studenttinget?

Her svarer alle utenom Walhovd at de gladelig takker ja til fulltidsstilling.

– Jeg ser verdien i å være frikjøpt og jobbe direkte inn i Studenttinget. Men jeg ser på det som prinsipielt fint at representantene fra studentene i NTNU-styret fremdeles studerer, for mye kan endre seg i løpet av det året man er styremedlem, forklarer Walhovd. 

Samtlige av de andre kandidatene svarte at de ville takke ja til fulltidsstillingen. Dette begrunner de blant annet med at de ønsker å være med på å planlegge sakene til Studenttinget.

Mener at NTNU har ansvar for erstatning av idrettsarealer

Det andre spørsmålet var det Maren Dyrstad Aune, leder for NTNUI som hadde æren av å stille. Hun refererer til at idrett fører til trivsel og bedre psykisk helse blant studenter. 

– På grunn av campussammenslåingen vil mange idrettsarealer forsvinne og dermed idrettstilbudet for studentene. Hvordan stiller dere dere til erstatning av areal for aktivitet?

Her svarer samtlige at de ser på dette som noe svært viktig, da også flere er knyttet opp mot noen form for aktivitet. Spesielt Melby som for bare noen uker siden selv var leder for NTNUI, er tydelig på at NTNU må prioritere dette.

– Det er ikke så overraskende at dette engasjerer meg, men jeg mener det er klokkeklart at NTNU har ansvar for å få på plass gode erstatningsmuligheter, sier Melby.

Korstog mot rektors kontor

Etter to spørsmål blir det opplyst om at det kun er tid til to publikumsspørsmål til. Den heldige til spørsmål nummer tre ble Johanna Landèn, læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Studenttinget. Landèn refererer til sin tid i Studenttinget, og tar opp viktigheten av å kunne stå i en konflikt. 

– Hvordan håndterer dere konflikter, og har dere en spesifikk sak hvor dere er villig til å stå hardt i konflikt? 

Samtlige svarer at de er trygge på å kunne stå støtt i en konflikt, og at de er glad i en god diskusjon både for å kunne dele sine egne perspektiver, men også å kunne høre andres. 

– Det er viktig at alle parter føler seg hørt og at de får sagt sin mening, sier Knutsen. 

Melby forklarer at han i tillegg til å kunne være trygg i en konflikt, også kan la seg overbevise om at argumentene er gode nok. Derimot vil han slå hardt ned på én ting.

– Om NTNU skal begynne å bygge nye campuser i Dødens dal skal jeg mobilisere korstog mot rektors kontor, forteller Melby.

Lite orientert om campussammenslåingen

Ved kveldens siste spørsmål kom det en bemerkelse fra scenen at det var en herre på bakerste rad som hadde strukket armen høyt opp ved alle anledninger, og dermed gikk det siste spørsmålet til Johan Bock, leder for Skiboli-komitéen.

– Hvor oppdaterte er dere på campussammenslåingen, og hvilke konkrete tiltak skal dere gjøre for å sikre at de nye studentene som kommer fra Dragvoll, musikk og kunst skal komme sammen til et felles NTNU?

De fleste kandidatene må innrømme at de ikke har inngående kjennskap til de langsiktige endringene som følger campussammenslåingen, utenom Melby som har en mer personlig interesse for tema.

– Det å sikre gode identitetsarealer til studentorganisasjoner utenfor campus er en sentral og meget viktig del av campussammenslåingsprosjektet, forteller Melby.

Avslutningsvis takker alle for debatt og ønsker et godt valg. 

I kjelleren på Samfundet vokser det en bille