Filmanmeldelse
“Wuthering Heights”– En 14-årings idé om romantikk
Den gotisk-romantiske romanen til Emily Brontë i møte med Saltburn-regissøren Emerald Fennel resulterer i en tam kjærlighetshistorie.
Det er viktig å understreke at Fennels “Wuthering Heights” kun er løst basert på romanen til Brontë, derav anførselstegn. Fennel sier selv at hun har laget filmen hun så for seg da hun leste boken som 14-åring. Spørsmålet blir derfor om en 14-årings tolkning av et litterært mesterverk bør ha en plass på kinolerretet.
Fennel gjør en visuell tolkning som spiller mye på kontraster og er svært dramatisk. Om det er et jordbær på størrelse med en ananas, eller å hilse på naboen med blodig skjørt, så skaper det humor og en ironisk distanse til galskapet som skjer i den engelske landsbygden.
Filmen klarer også å fange romanens stemning i form av vind, regn og en uhyggelig atmosfære. Den ekle og barbariske hverdagen på 1800-tallet blir tydelig understreket allerede i filmens første scene, som tar for seg en henging på landsbyens torg.
Noe som skiller Brontë sin roman fra andre i litteraturhistorien, er en hovedrolle og kjærlighetsobjekt beskrives som en annen rase enn hvit. Heathcliff blir kalt skjellsord som rettes mot både romfolk og sør-asiatere. I 14-år gamle Fennels versjon blir Heathcliff til tiårets hviteste gutt, Jacob Elordi.
Med et slikt tonedøvt valg i bakhodet, satt jeg med en bismak i munnen da Elordi gjennom store deler av filmen er skitten i fjeset og på hendene. Det er et stilistisk valg som passer til karakteren, men som legger igjen en ekkel følelse. Det er mulig at 14-år gamle Fennel ikke forsto skjellsordene som gjennomgående blir slengt til Heathcliff i romanen, men det er noe 40-år gamle Fennel burde forstå at hun ikke burde ha oversett.
Fortellingen om Catherine og Heathcliff er noe som blir gjenfortalt av en tredjepart i Brontës roman, og leseren må aktivt lese mellom linjene for å finne ut av hva som egentlig foregikk mellom karakterene. I Fennels “Wuthering Heights” slipper man dette, fordi hun har valgt å fokusere på det som ikke blir fortalt i romanen.
Andre tvilsomme valg Fennel gjør er å kutte ut romanens andre halvdel, samt broren til Catherine, Hindley. Broren er en karakter som har stor påvirkning på forholdet mellom de forelskede og er sentral i resten av Brontë sin historie.
Ved å vise det man ikke får vite i romanen forsvinner store deler av spenningen fra Brontës fortelling, og tilskueren får heller servert en montasje med sexscener. Fennel filmatiserer også kun første halvdel av Catherine og Heathcliffs kjærlighetshistorie, noe som svekker det sterke, altoppslukende forholdet deres.
Fennel har absolutt fått til å fange stemningen til romanen, men selve filmens handling blir for svak. Kanskje er det derfor Fennel heller legger skylden på en 14-åring.
