Gullkantet ordning for de med sølvskje i munnen

Bolisparing for unge (BSU) er en spareordning som tilbys hos de fleste banker i Norge. Det er en meget gunstig spareform som alle som har muligheten bør benytte seg av, forteller førsteamanuensis Are Oust ved Handelshøyskolen i Trondheim.

– Fra 2016 kan en maksimalt spare 25 000 kroner i året i BSU. Lavere årlig sparebeløp er selvfølgelig tillatt. Maksimal samlet sparing i ordningen er 300 000 kroner, og det er mulig å spare inntil det året en fyller 33 år, sier Oust.

Vanskelig for studenter

Ettersom 25 000 kroner er maksbeløp per år i ordningen, og en totalt kan spare 300 000 kroner, tar det 12 år å nå samlet maksimal sparing og dermed få benyttet seg av ordningen til det fulle. En må derfor senest begynne å sette inn penger på BSU det året en fyller 22 år. Da med den antagelse om at ordningen ikke endrer seg og at en har mulighet til å sette inn 25 000 kroner hvert år. De aller fleste må da starte å spare mens de er studenter.

– Som student kan dette være krevende da økonomien ofte er trang og man er avhengig av de ekstra pengene man tjener, sier Oust.

I tillegg til problemet med tilstrekkelig likviditet, vil studenter gjerne også møte en annen utfordring når det gjelder å få utnytte seg av maks årlig sparing. For å få fradraget i skatten må en ha høy nok inntekt til at en får utnyttet seg av fradraget (69 650 kroner i 2015).

– Om den samlede skatten ett år er mindre enn skattefradraget en får fra BSU, mister en det overskytende fradraget. En får ikke med seg fradraget til neste år, sier Oust.

Kundeforhold i ba(n)khodet

Med dagens rente vil det likevel lønne seg for studenter å sette et eventuelt overskudd inn på BSU, da den har en høyere rente enn andre kontoer.

– For å få med seg den gode rentefordelen er det lurt å sette inn så tidlig som mulig, sier Seniorrådgiver i salgs- og markedsstøtte Trine Pettersen i DNB.

De med så god råd at de kan kjøpe seg bolig får også en fordel ved at de ofte kan fortsette å benytte seg av BSU selv om de har kjøpt bolig. Om man er under 33 år og ikke har benyttet maksbeløpet i BSU, kan en spørre banken om en kan fortsette å spare i BSU etter boligkjøpet, slik at en får med seg skattefradraget. Pettersen opplyser at det ikke er noen økonomisk fordel for banken.

– For banken er det ikke noen fordel, vi taper på produktet rent økonomisk. Likevel sikrer det banken et godt kundeforhold på sikt. Den aktuelle gruppen er ofte gode kunder. De vet hvordan å spare.

Pengene må brukes på bolig

Med BSU vil 20 prosent av sparebeløpet bli satt som fradrag i skatten. Ved sparing av 25 000 gir dette et fradrag på 5 000 kroner, opplyser Oust.

– Ved oppnåelse av maks sparebeløp har en fått et samlet skattefradrag på 60 000 kroner. Skattefradraget forutsetter at sparebeløpet benyttes til kjøp av bolig eller nedbetaling av gjeld knyttet til bolig kjøpt etter at BSU avtalen er inngått, sier Oust.

Det er bare mulighet til å inngå én avtale, men avtalen kan flyttes mellom banker. Brytes avtalen, det vil si at sparebeløpet tas ut av kontoen uten at beløpet benyttes til boligkjøp eller nedbetaling av gjeld, vil det utlignes et tillegg i neste års skatt likt summen av de skattefradragene som er gitt.

– En bør ha sparing også utenom BSU slik at en slipper å ta penger ut av BSU-kontoen om det skulle oppstå uforutsette situasjoner, anbefaler Oust.

En omvendt Robin Hood

I følge Statistisk sentralbyrå er unge voksne mer utsatt for fattigdom og sosial eksklusjon om man sammenligner dem med resten av befolkningen. Har en dårlig råd og får lite eller ingen støtte hjemmefra, kan man ha vanskeligheter med å få til sparing, enten fordi man ikke vet hvordan å spare eller fordi man ikke klarer det økonomisk.

Spørsmål kan da stilles om det offentlige skal subsidiere de «flinke» og allerede økonomisk godt stilte gjennom slike statlige subsidier som skattefordelen gjennom BSU. Stipendiat Askill Harkjerr Halse ved Økonomisk institutt på UiO mener at det er bedre å hjelpe de ungdommene som har mest behov for hjelp, framfor å gi et skattefradrag til unge som gruppe.

– Det virker som noe av motivasjonen for BSU er å gi de unge en økonomisk fordel på boligmarkedet. Problemet er at de som tjener på BSU får bedre privatøkonomi også når de blir voksne, og dermed kan utkonkurrere nye generasjoner unge på boligmarkedet, sier Halse.

BSU kan sies å være en prisdrivende faktor i markedet ved at noen unge klarer å overby de som har mindre. Denne økende prisutviklingen er det entreprenører og investorer i eiendom som nyter godt av, noe som i neste instans er en driver mot økt kapitalakkumulering hos de som allerede har nok, og vi får en utvikling mot mer økonomisk ulikhet i samfunnet med alle de problemer en slik utvikling fører med seg.

Slik ordningen er i dag gjør den det mulig for dem som har mye til å få enda mer. Ordningen kan sies å være regressiv. De som akkurat klarer å holde hodet over vannet har ikke mulighet til å benytte seg av spareordningen. Mens de som flyter godt melker ordningen. Konsekvensen av en slik regressiv ordning er at kjøpekraften til unge fra velstående familier styrkes relativt til unge fra trangere kår.

Endring eller avvikling

Oust mener at BSU-ordningen enten bør endres eller avvikles.

– Om en skal beholde ordningen, så burde en prøve å gjøre at flere klarer å nå maks skattefordel, sier Oust.

Endring som kan gjøre ordningen bedre fra et studentperspektiv er blant annet å øke det årlige tillatte sparebeløpet fremfor at totalrammen ble økt ytterligere. Etter ferdig studenttid vil en gjerne være i stand til å spare mer enn 25.000 – i alle fall etter at en er ferdige med de største etableringsutgiftene, mener førsteamanuensisen.

– Likevel kan en tenke seg andre metoder som kunne ha hjulpet unge inn på boligmarkedet som både hadde vært mer rettferdig og mer effektivt. For eksempel fjerning av dokumentavgift ved første boligkjøp, skattefradrag for husleie og bedre rettigheter i Husbanken. Om du hjelper de som har mest fra før inn i boligmarkedet, blir det ikke lettere for resten å komme inn på boligmarkedet.

Halse mener som Oust at BSU-ordningen enten bør avvikles eller begrenses. Endringer må gjøres så den treffer den gruppen som trenger det mest. BSU er et fradrag som avhenger av hvor mye en sparer. Dette gjelder spesielt nå som maksbeløpet har økt til 300 000 kroner.

– Hvis gevinsten skal bli mer jevnt fordelt, bør maksbeløpet reduseres. Da blir det mer en symbolsk oppmuntring til å spare, uten de negative fordelingseffektene, sier Halse.

– BSU er en kjempefin investering for den enkelte, men i et samfunnsperspektiv er ordningen neppe like gunstig, sier Oust.