Kjæledyr til glede eller til besvær

Baksiden av medaljen i et bra studentliv kan være ensomhet og stress. Å ha et kjæledyr kan lindre ensomheten. Men dyrehold innebærer også krav og ansvar, noe som kan øke stresset man har som student.

At kjæledyr både kan være en kilde til nærhet og en ekstra byrde, gjenspeiler seg i historiene til tre studenter som alle går under kategorien dyreeiere.

Én fyr og to katter

Solan Alexander Berg har to katter, samtidig som han studerer master i kulturminneforvaltning og gjør seg ferdig med en bachelor i latin.

De to kattene har, ifølge eieren, to ulike personligheter. Der Klara er en selvstendig utekatt på tre år, er Anakin en mer sjenert innekatt på sju.

– Jeg vil ikke gå så langt som til å si at han har seperasjonsangst, men han er en koronakatt, da, sier han.

Berg hadde en tredje katt frem til sommeren 2025, da katten Fluffbutt dessverre gikk bort i armene hans.

For Berg var det ikke noen diskusjon om hvorvidt det passet å ha katt under studenttilværelsen; det var noe han allerede hadde bestemt seg for

 – Planen var å få katt fra starten av. Da jeg flyttet var det ikke så farlig med hva slags leilighet jeg flyttet til, så lenge det var lov med dyr.

I 2019 sendte han en forespørsel til Bakgårdskatt, en organisasjon i Trondheim som hjelper hjemløse katter. Slik endte han opp som fosterhjem for Fluffbutt.

– På papiret var Fluffbutt i Bakgårdskatt sitt eie. Men han var jo egentlig vår, fordi han var jo hos oss i seks år, forklarer han.

I samme tidsrom hadde Berg forhørt seg med noen som solgte kattunger på Finn. Én av disse kattungene var altså Anakin. Frem til 2022 var det disse to kattene som levde sammen med Berg. Men snart skulle et nytt tilskudd komme til gjengen, nemlig Klara

 – Klara tok jeg over fra en venninne av søsteren min som ikke helt hadde forstått hvor mye jobb det er å ha katt, sier Berg.

Jeg vil ha en liten hund

Elise Johansen Storeide studerer bachelor i sosialt arbeid og har en hund boende hjemme, sammen med samboeren. Når Storeide skal beskrive hunden sin, Phoebe, kan det høres ut som at hun beskriver en venninne.

– Hun er dramatisk, ekstremt glad i folk og kan være ganske dømmende, sier Storeide.

Når hun begynner å beskrive Phoebes rase og vekt er det lettere å skjønne at det er en hund det er snakk om.

– Hun er en tipetansk spaniel på fire kilo. I tillegg er hun en veldig rolig hund, og liker best å ligge på sofaen, forklarer hun.

I april 2020 fikk Storeide gleden av å bli hundeeier, samtidig som hun var i ferd med å avslutte videregående skole og flytte for seg selv.

 – Jeg skaffet meg en liten valp med en gang jeg flyttet ut, fordi det var barndomsdrømmen, sier hun. Anskaffelsen var et veloverveid valg, hvor spesielt rasen var et viktig poeng. 

– Det kalles jo en pensjonisthund, sier hun.

Det vil si at det er en hund som ikke trenger like mye mosjon som andre hunderaser.

Frode er ikke en frosk

Et dyr man kanskje ikke hører om så ofte som kjæledyr, er frosk. Det er noe Peik Wieland, som går master i biologi, virkelig har lyst på. Men med tanke på at det er strengt ulovlig i Norge, så fikk det holde med en gekko.

Gekkoen til Wieland heter Frode. Han er åtte år og er av arten kranset gekko.

– Frode er litt kul. De trodde at arten hans var utryddet, men så fant de en liten populasjon på en ubebodd øy som de avlet videre. Og nå er det en av de vanligste gekkoene, forklarer Wieland.

Han har hatt Frode siden 2017, som – ikke helt tilfeldig – er året det ble lov med visse typer reptiler i Norge. Det kan være Wieland har det kjente fenomenet at man ligner sine kjæledyr i bakhodet, fordi det er ikke alle som beskriver gekkoer på samme måte som han.

 – Han er så «handsome», sier Wieland. 

I tillegg til Frode har Wieland også et akvarium med fisk og en del sommerfuglpupper.

Motivasjonen hans handler om noe litt annet enn de andre studentene. Det handler mer om en fascinasjon rundt dyret.

– Jeg liker veldig godt dyr som blir oversett. Så jeg er rar, da, sier han.

Selv om Frode sikkert var et gjennomtenkt valg, får Wieland det til å høres ut som at dette var et impulsivt kjøp.

– Jeg dro bare på dyrebutikken i Oslo og var sånn «Jeg trenger en gekko», sier Wieland. 

På spørsmål om hvorfor Wieland egentlig har Frode, svarer han:

– Det lurer jeg på selv noen ganger. Han er jo bare en utgift. Men retter seg fort opp og fortsetter:

– Argumentet mitt er at han er kul – sånn som at han kan gå på glasset. Det er ingen hunder eller katter som kan dét.

 LES OGSÅ: Nyutdannet og arbeidsledig

– Du har et liv utenfor dyret ditt, men dyret ditt har ikke et liv utenfor deg

En student sin hverdag kan føles hektisk fra før av, men legger du til et dyr i regnestykket, vil det for mange føles overveldende. Berg forklarer at han blir vekket av Anakin klokken halv sju hver dag.

–Da må jeg kose litt med ham og ta ham inntil meg. Så lar han meg sove videre til klokken åtte, sier Berg.

I tillegg er andre rutiner som å gi mat, og å slippe ut Klara, med på å forme hverdagen. Aller mest formes den av at han er nødt til å være en del hjemme.

– Jeg merker at hvis jeg har vært borte en hel dag er Anakin ekstra klengete, sier Berg.

Et studieløp legger ikke alltid opp til at det er mulig å være mye hjemme, men for Berg er det få forelesninger i uken og mer eget arbeid.

– Jeg skjønner at hvis man bor i et sju kvadrat meters rom på Moholt, så er det litt kjedelig å sitte og jobbe med skole hjemme. Men jeg har ikke det problemet, sier Berg. 

Han mener at hvis man kan føle på forpliktelsen, er det viktig å huske på din verdi for dyret ditt.

– Du har et liv utenfor dyret ditt, men dyret ditt har ikke et liv utenfor deg, mener Berg.

Noen av de samme følelsene kjenner Storeide seg igjen i. Spesielt dette med å være lenge borte hjemmefra.

– Å etterlate henne alene i åtte timer føles ut som veldig dårlig gjort, sier Storeide.

Dette kan være et dilemma i en travel studiehverdag.

– Hvis jeg har fire timer obligatorisk oppmøte en dag og forelesninger etter det, så kan det hende jeg dropper forelesningen og heller drar hjem til Phoebe.

I eksamensperioden er mange studenter nødt til å være mye på campus. Da lønner det seg å være litt fleksibel og kreativ i løsninger.

– I eksamenperioden bruker typen min å ta henne med på lesesal, så ligger hun på pulten, sier Storeide.

Phoebe er i motsetning til den stereotypiske hunden ikke like glad i å gå på tur.

– Jeg prøver å få henne med, men det ender ofte opp med at jeg må bære henne, sier Storeide.

Heller ikke gekkoen Frode trenger så mange turer.

– Han er veldig lite jobb. Jeg må ikke gå tur med ham eller holde ham med selskap, sier Wieland.

For Wieland er ikke Frode med på å strukturere hverdagen i så stor grad, utenom at han må gi ham mat et par ganger i uken.

– Det er ikke sånn at jeg tar ham ut hver dag, sier Wieland.

Wieland forklarer at Frode ikke får noe ut av å bli tatt ut av terrariet, så han oppholder seg som oftest der inne

– Det er ikke som å ha en hund, og det er det mange som ikke skjønner. De mener vi må kose med ham, men det er ikke sånn at han setter pris på det, forklarer Wieland.

En ekstra romkamerat som ikke betaler leie

Dekoren i kollektivet til Wieland viser at han er en fyr som er interessert i den naturlige verden. På veggene henger det mange preparerte sommerfugler, og det første man møter i gangen er et akvarium.

Wieland bor i kollektiv med fire andre gutter, og forklarer at det alltid er lov med reptiler og fisk.

– Du kan ikke si nei til hundre pupper på rommet, sier Wieland, med et smil om munnen.

Utleieren er klar over at det er en gekko i leiligheten, og er helt kul med det. Med hund kan det være litt vanskelig å finne et sted å bo, da mange utleiere ikke ønsker å ha hunder boende i leiligheten. Allikevel har Storeide funnet et sted i Trondheim.

 – Før bodde jeg med fire venninner, og nå bor jeg med samboeren min.

Også livet med katt kan ha sine utfordringer 

– særlig hvis man også skal ha en utekatt.

I tillegg vil ikke Berg bo i kollektiv, spesielt ikke med katt. 

– Det blir til slutt en del krav til en leilighet, som da fører til at det blir et mindre utvalg, forklarer Berg.

Veldig dyr hobby

Det er vel ikke noen hemmelighet at studenter har dårlig råd og ei heller at dyr kan koste litt penger.

– Man må ut med litt penger og være økonomisk stabil selv for å bare ha én katt, sier Berg.

Berg forteller at forsikring og dyrlege er de største utgiftene han har på kattene. I tillegg er det kattemat og kattesand. Berg har også en egen konto for dyrlege kalt «the cat fund». 

– Jeg får inn penger fra storstipendet i januar og 10 000 av dem går rett til forsikring, forklarer Berg.

Også for Storeide er forsikring og mat en stor del av de økonomiske kostnadene med å ha Phoebe.

– Phoebe er jo ennå ganske ung, så det har ikke vært så mange utgifter til dyrlegen ennå, sier Storeide.

Storeide mener imidlertid at det ikke skal stoppe en fra å ha hund.

– Mange hobbyer er mye dyrere, og det går fortsatt fint rundt, sier Storeide.

For Wieland er det også matutgiftene som gjelder, men ingen forsikringsutgifter.

– Det er jo ikke et økonomisk tap, bare et emosjonelt tap. Han hadde nok blitt avlivet uansett, fordi ingen dyrlege har nok kompetanse til å håndtere de greiene der, sier Wieland.

 LES OGSÅ: Møt ISFiT27 presidenten: Jon Bergland

Reduserer ensomhet

Wieland forklarer at han kan glede seg over Frode, og at det er gøy å ha ham fordi han gjør kule ting. For eksempel jakter han på insekter og klatrer på glasset.

 – Men det er ikke sånn at jeg bruker mye tid på ham. Det er mer sånn at han er her og bor med meg. Det er vel det, egentlig, sier Wieland.

Wieland mener at de ikke har en slik sosial relasjon eller bånd som man kan ha med andre dyr.

– Det er det samme som å ha en fisk, sier Wieland.

Men så trekker han seg og forklarer at Frode er mer til stede enn det en fisk er, fordi Frode kan kjenne eieren igjen.

– På slutten av sommeren passet kusinen min på ham, og da gjemte han seg hele tiden. Og det sekundet jeg kom hjem var han ute og slappet av rundt i terrariet, forteller Wieland.

Frode er en rolig, liten fyr som liker å sitte blant plantene sine og slappe av hele dagen.

– Han er jo ikke et kosedyr, sier Wieland.

Phoebe kan derimot bli sett på som et kosedyr.

– Hun er veldig koset, og en veldig glad hund generelt, sier Storeide.

Phoebe er nok navngitt av en grunn og klarer å spre glede i livet, som karakteren i Friends.

– Jeg tror hun muntrer meg opp hvis jeg har en dårlig dag, sier Storeide.

Storeide beskriver Phoebe som en forlengelse av seg selv, og forteller at hun på den måten ikke opplever den ensomheten som mange studenter kan føle på.

– Jeg føler meg aldri ensom. Jeg kan ikke gå på do alene engang, fordi hun skal være med meg overalt, sier Storeide.

Berg kjenner seg igjen i følelsene Storeide uttrykker, og forklarer at det beste med å ha kattene er å komme hjem til noen.

– Anakin dilter jo etter meg, og han er veldig «min katt», sier Berg.

Anakin har en fast plass i armkroken til Berg når de skal sove, og han legger vekt på at det er noe ekstra spesielt når en katt uttrykker denne nærheten

– En hund skal jo være din. Mennesket beste venn, ikke sant? Men når en katt gjør det, da er det litt som at jeg har blitt valgt. Jeg er utvalgt, sier Berg.

Den andre katten, Klara, finner også alltid veien hjem. Hvis hun hører Berg gå på gaten, så kommer hun løpende, og hvis han plystrer, så kommer hun

 – Det er veldig kult, i hvert fall med tanke på at Klara er så selvstendig og at hun da viser at hun har lyst til å være med meg, sier Berg.

Berg forteller at han har slitt litt psykisk og at hvis det ikke hadde vært for kattene, så tror han ikke at det hadde gått så bra.

– Hvis du ikke kan leve for deg selv, så kan du i hvert fall leve for kattene, sier Berg.

Student + kjæledyr = ?

Berg har en klar formening om hvorvidt flere studenter burde skaffe seg dyr. Han anbefaler det ikke.

– 80 prosent av de jeg kjenner klarer ikke å passe på å seg selv engang, så da klarer de i hvert fall ikke å passe på et annet vesen, sier han.

Berg mener at det mange ikke tenker over forsikring når de skal skaffe seg et dyr. Og dét er en kampsak for Berg.

– Skal du ha dyr, så skal de forsikres. Punktum, sier Berg.

Berg tror ikke at folk har nok forståelse for hvordan det er å ha et dyr.

– Det er veldig få folk jeg vet om hvor jeg tenker: Ja, du kan ha et dyr. Du kan ta vare på det dyret, sier Berg. 

For Storeide handler det mindre om evne, og mer om hvordan et dyr kan begrense en selv.

Hun poengterer at hun er veldig glad for valget hun tok, men hvis hun skulle gjort det på nytt hadde hun ikke gjort det samme igjen.

– Når man er ung burde man være så mye som mulig ute av huset, og ikke være begrenset av noen ting, sier Storeide. 

Noe som Storeide kan tenke at kan fungere fint som student, er reptiler.

 – De krever ingen emosjonell tilknytning, men de krever litt utstyr og stell, sier Storeide.

Noe emosjonell tilknytning har Frode, men han krever trolig mindre jobb enn Phoebe, Anakin og Klara.

 LES OGSÅ: Rusbruk øker blant unge