Bedriftene dropper Dragvoll: 
– Det er alltid vi som må ta kontakt

Simen Guldberg er leder for Socius extremus, linjeforeningen for sosiologistudenter. Han er tydelig på at de opplever en viss ubalanse mellom campusene. 

– Vi kjenner jo på en urettferdighet mellom Dragvoll og Gløshaugen. Alt er mye større på «Gløs», mens vi er litt gjemt bort her på Dragvoll, sier han. 

I september kom resultatene fra NTNUs kandidatundersøkelse, som har innhentet svar fra over ti tusen nyutdannede NTNU-studenter. Selv om et klart flertall av tidligere studenter oppgir å være fornøyde med studieløpet sitt, avslører tallene noen klare skiller mellom de to hovedcampusene på NTNU. 

Mens bare seks prosent av teknologiog realfagsstudenter oppgir at de ikke ville anbefalt sitt studieprogram til andre, var andelen av humaniora- og samfunnsfagsstudenter nesten tre ganger så stor. 

Ser man på spørsmål om arbeidslivet, blir gapet enda større. Der 42 prosent av tidligere teknologi- og realfagsstudenter sa seg enige i at «det ble lagt godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet» under studiene, var tallet for humaniora- og samfunnsfagstudenter bare 14 prosent.

Sosiologer vet ikke hva de kan bli

Guldberg forteller at Socius har lite kontakt med arbeidslivet sammenliknet med linjeforeninger på Gløshaugen. Han tror at det i verste fall kan gjøre studentene mer usikre på studievalget.

– Jeg aner ikke hvor mange jeg har snakket med som går sosiologi som ikke har peiling på hva de kan bli. Hvis det hadde vært noen fra arbeidslivet som hadde snakket om det, tror jeg at det hadde vært lettere for mange å få klarhet i det.

Ifølge ham står det ikke på viljen til kontakt fra linjeforeningens side. 

– Hvis det hadde kommet noen til oss som ville arrangere et seminar eller liknende, hadde vi satt kjempestor pris på det. Vi hadde definitivt akseptert det med en gang.

Selv om linjeforeningen har en bedriftskontakt, er det enn så lenge stille i andre enden av røret. 

– Vi har aldri blitt kontaktet av en bedrift på eget initiativ, så vidt jeg vet. Det er alltid vi som må ta kontakt, sier Guldberg. 

Sistnevnte har heller ikke vært like lett, forteller han. 

– Vi prøvde i sommer å få kontakt med bedrifter for å få til en avtale om spons av fadderuka, men vi fikk nesten bare avslag.

Studentene må betale mer

I tillegg til å gjøre studenter rådville, har fraværet av eksterne midler også direkte konsekvenser for foreningens økonomi. Som for de fleste andre linjeforeningene på Dragvoll kommer inntektene til Socius nesten utelukkende fra foreningens medlemmer. 

Av fjorårets budsjett på 148 000 kroner kom rundt 20 prosent fra blant annet Velferdstinget og NTNU. Resten kom fra studentene selv. 

Mesteparten er fra billettsalget til foreningens arrangementer, som ofte blir dyrere å delta på enn Guldberg skulle ønske. Han nevner blant annet Socius’ immatrikuleringsball, som kostet hver deltaker den nette sum av 750 kroner. 

– Det er jo kjempemye, i hvert fall når du er student, sier Guldberg.

Som en av de største linjeforeningene på Dragvoll, og takket være mange nyopptatte i høstsemesteret, er det økonomiske handlingsrommet til Socius likevel større enn hos mange av de andre linjeforeningene på campusen. 

Avhengigheten av penger fra medlemmene går enda mer utover mindre Dragvoll-foreninger, tror Guldberg.

– Jeg synes synd på de mindre linjeforeningene. De får jo enda færre arrangementer enn oss. Mange av dem har jo ikke råd til å dra på tur til Åre, for eksempel, sier han.

LES OGSÅ: BI får støtte til å finne løsninger

Tapas og Sondre Justad på bedriftenes regning

Femten minutter unna med 3-bussen er imidlertid stemningen annerledes. Sivert Ahlquist er ansvarlig for bedriftskontakt i linjeforeningen H.M. Aarhønen, som dekker bygg- og infrastrukturstudentene på Gløshaugen. Han forteller om en enorm pågang fra næringslivet. 

– Vi er egentlig fullbooket for hele høsten nå, sier han. Med unntak av UKA har Aarhønen booket tre bedriftsarrangementer hver uke hele semesteret, forteller Ahlquist. 

Han forteller at høstens bedriftspresentasjoner spenner fra enkle foredrag med middag i kantinen på Gløshaugen, til reservasjon av hele Rockheim, inklusive tapas, fri bar og privatkonsert med Sondre Justad. 

Det at bedriftene betaler for å arrangere disse arrangementene er den klart viktigste inntektskilden for foreningen. 

– Det er helt essensielt for oss, sier Ahlquist. 

Han forteller at det gjør at de kan holde det aller meste av aktiviteten i linjeforeningene gratis. I tillegg har det gjort Aarhønen i stand – som flere andre linjeforeninger på Gløshaugen – til å kjøpe sin egen hytte, som står til disposisjon for medlemmene. 

Linjeforeningen Janus, som arrangerer den største karrieredagen på NTNU, kan til og med skilte med to svære hytter i Oppdal.

Markedet bestemmer

– Det er jo markedet som bestemmer alt, egentlig, sier Håvard Hanem-Holstad. Han er leder for foreningen Teknologiporten, som eies av syv linjeforeninger ved Fakultet for ingeniørvitenskap.

Foreningen har som hovedformål å koordinere og arrangere bedriftspresentasjoner for alle sivilingeniørstudentene. Hele overskuddet går tilbake til linjeforeningene som møter opp på arrangementene.

Ifølge Hanem-Holstad og salgssjef Julie Backer informerer Teknologiporten alltid bedriftene om at de står fritt til å invitere hvilke studenter de vil. 

De kommer likevel bare på ett eneste eksempel på en bedrift som har vist interesse for andre enn bare realfagsstudenter. 

– Det er jo sånn i jobbmarkedet. Kall det kapitalismen, at det er etterspørsel som avgjør hvor mye penger bedriftene gidder å bruke. Om det ikke er penger i for eksempel psykologibransjen, så er det kanskje ikke så mye man kan gjøre med det, sier Hanem-Hovstad.

Ulikheter innad på studiene

Det er imidlertid ikke bare mellom campusene at det er forskjeller. Også mellom studieretningene innad på Gløshaugen er det ulikt hvilke studenter som er attraktive for bedrifter, og dermed blir invitert på bedriftspresentasjoner. 

Backer ønsker ikke å trekke frem spesifikke studier, men nevner blant annet at Teknologiporten opplever at noen studier er lettere å koble med bedrifter enn andre. 

– Det er ikke alltid like lett å finne relevante bedrifter til alle studiene. Det er en forskjell der, og den jobber vi aktivt med å utjevne, sier Backer.

På sin side forteller Ahlquist at det selv innenfor en etterspurt linje, som byggingeniør-studiet, kan bli skjevheter med tanke på hvilke spesialiseringer bedriftene ønsker seg. 

– Vi prøver å få med alle, men bedriftene betaler penger for å komme. Så vi må føye oss etter det de ønsker. Så da er det nok litt vanskeligere hvis du går en litt smalere retning, som for eksempel vei og transport, kontra konstruksjon, sier Ahlquist.

Fattige, men lykkelige

Ingrid Engelstad og Ane Røe snakker begge glødende om kjærligheten til linjeforeningen sin, Geolf. Til tross et beskjedent budsjett, beskriver de den som en sosial drivkraft for de rundt 80 studentene på geografistudiet. 

Engelstad, som tidligere satt i styret i linjeforeningen, forteller at de av og til var nødt til å planlegge nøye og være kreative for å holde ting rimelig. Samtidig synes ikke studentene at det har gått nevneverdig utover det sosiale. 

Blant annet forteller Engelstad at foreningen droppet immatrikuleringsball til fordel for en mindre formell «immefest», uten at det la en demper på stemningen. 

– De som går på studiet er jo kanskje ikke så giret på å gå i gallakjoler uansett, sier Engelstad. 

Røe legger lattermildt til:

– Vi er kanskje heller typene til å gå en tur eller ta en pils. 

Ellers forteller de at det romslige linjeforeningskontoret til Geolf fungerer som en viktig møteplass for studentene. På kontoret arrangeres alt fra eksamenslunsjer til vinlotteri, men det er også alltid gratis kaffe på kannen og tid til en prat. 

På spørsmålet om de savner overdådige bedriftspresentasjoner eller åpen bar og privatkonsert med Sondre Justad, er de tvilende.

– Jeg har snakket med noen venner som går informatikk og hørt om sånne ting. Det høres gøy ut, men det kan kanskje også bli litt mye iblant, sier Røe. 

Når alt kommer til alt er også Sociusleder Guldberg enig i at penger og bedriftspresentasjoner ikke er alt. 

– Vi får til å ha mange aktiviteter, som gjør at studenter blir mer kjent med hverandre utenfor forelesningssalen. Noen av mine beste venner fra studiet har jeg jo fått gjennom linjeforeningen, avslutter han.

LES OGSÅ:  Mistenker at kommunen venter på at huset kan rives