Mistenker at kommunen
 venter på at huset kan rives

Jørgen Aarsbog er del av miljøet på Ungdom for fri aktivitet (Uffa). Han ble med i 2021, og har siden brukt mye tid på huset. 

– Først hang jeg bare ute på tomten og tagget. Så begynte jeg å dra på konserter. Da tenkte jeg: «Fy faen, dette er rått – dette vil jeg drive med». 

Nå tilbringer Aarsbog store deler av tiden sin på huset, og er med på aktivitetene som skjer der. 

– Huset er åpent tirsdag, onsdag og torsdag. 

Aarsbog tar oss kjapt gjennom Uffas historie. Siden de startet opp i 1981, har de vært gjennom et husbytte og to branner. Den første brannen skjedde allerede i 1982. Samme år ble ungdomshuset offisielt et kommunalt bygg. 

– Da huset brant ned i 1982, fikk vi tomten i Innheredsveien.

Svartlamon og Uffa: En symbiose

Aarsbog bor selv i en campingvogn på Svartlamon, og sier at det er mange som blander bomiljøet der med Uffa. Selv om de riktignok har mye til felles, finnes det også forskjeller. Han kaller forholdet mellom Uffa og Svartlamon for en symbiose. 

– Mange av dem som er med på Uffa bor på Svartlamon. Der kan du finne en leilighet på 40–50 kvadratmeter for 6000 kroner i måneden, forteller han. 

Et av fellestrekkene mellom Uffa-huset og husene på Svartlamon er at bygningene først ble okkupert, før de senere fikk opprettet samarbeid med kommunen.

– Svartlamon er som en tredje boligsektor. Ikke helt kommunal eller helt privat, men noe midt imellom. 

Svartlamon ble okkupert i 1985. Da stod husene tomme og forfalte. Utover 90-tallet fikk de kontrakt med kommunen, slik Uffa fikk i tiåret før. 

Det er anarkistiske elementer i begge miljøene. Men, som Aarsbog beskriver det, kommer det til uttrykk på forskjellige måter. 

– På Svartlamon finner man den anarkistiske kaféen Ivar Matlaus, som er for en litt annen målgruppe enn oss: bokanarkistene. Vi som er på Uffa vil jeg heller kalle tegneserieanarkister. Vi er mer opptatt av punk og brøl.

LES OGSÅ: elsparkesyklar i Nidelva

Et viktig kulturtilbud

Uffa er kjent for å være et tilholdssted for spirende kunstnere. På huset har de stor frihet til å bruke rommene til ulike former for kreativt virke. Aarsbog sier at Uffa har vært uvurderlig for kulturlivet siden det startet i 1981. 

– På Uffa har vi aktivisme, konserter, øvingslokaler for band, kantine og bokkafé. I tillegg har vi syrom, kunstrom og et eget silketrykkeri. Vi har til og med Kafé knaillhard på huset, som er Norges eldste vegetarkafé! Selv benytter Aarsbog seg av øvingslokalene på Uffa. Han er gitarist i bandet Nykter. 

– Flere av medlemmene i bandet mitt startet med musikk på grunn av mulighetene de fikk gjennom Uffa. Band som Dumdum Boys og Motorpsycho startet også opp her. Mange band fikk den ekstra kikken som skulle til for å bli norgeskjent fordi de fikk spille på Uffa. 

Aarsbog nevner at det er mange ungdommer i Trondheim som savner et sted å henge utenom skolen og hjemmet. 

– Hvor skal de unge oppholde seg? På Burger King? Derfor er Uffa er et viktig kulturtilbud. Det er et gratis sted der unge kan være. Det er som Blitzhuset i Oslo, bare med hage. 

– Vi er ett år eldre enn Blitz! Vi er eldst, kulest og har Dumdum boys, legger Aarsbog til.

Allmøtet

Hver onsdag klokken 18 er det allmøte på Uffahuset. I et hjørne med skinnsofaer sitter de aktive klare. 

Det er en blanding av konsertplakater og politiske slagord på veggen. I en svart loggbok noteres det ned saksliste og møtereferat. Det snakkes livlig om helgen som har vært. 

På allmøtene blir tiden i stadig større grad brukt på å snakke om vedlikehold av huset, selv om det er tydelig at husets aktive helst vil få andre ting gjort – som å planlegge konserter og aktiviteter som huset kan romme. 

– Vi ønsker en liten form for støtte fra kommunen, for vi begynner å se skader som kan utvikle seg til noe langt verre, sier Aarsbog. 

På allmøtet er det planlegging av dugnad som står på agendaen. Det må kjøpes inn kaffe, søppelsekker og bøtter. Takrenner skal renses og løv rakes. En hel dag settes av til å vedlikeholde tomten.

Dårlig samarbeid

I 2010 brant Uffa-huset ned, og da det ble satt opp igjen i 2012 var det i form av brakker som skulle være midlertidige. Likevel er det de samme brakkene som utgjør Uffa-huset i dag. 

– Kommunen hevder at dette er det faste huset. Brakkene som kommunen stilte med har en levetid på åtte til ti år. Da er det ikke så rart at huset forfaller, sier Aarsbog. 

Han er kontaktleddet mellom Uffa og kommunen, og uttrykker en oppgitthet over samarbeidet.

 – De vil for eksempel ikke skifte vinduer. Gulvet i konsertsalen holder på å ryke. De gjør det vanskelig for oss å gjøre noe som helst.

Han har forsøkt å oppsøke kontaktpersoner i kommunen fysisk for å få hjelp. 

– Vi dro en gang til kontoret for å snakke med dem, og der var det en knapp vi kunne trykke på for å få kontakt. Etter at vi hadde presentert oss, la de bare på, forteller Aarsbog. 

– Hvor lenge tror du dere kan fortsette når huset er i denne tilstanden? 

– Et par år til. Plankene på utsiden råtner, og vinduene detter ut støtt og stadig. Vi mistenker at kommunen bare venter på at huset skal bli farlig å oppholde seg i, slik at det kan rives.

LES OGSÅ:  NTNU-student pågrepet av israelske myndigheter

Kommunen svarer

I en e-post til Under Dusken skriver direktør i Trondheim eiendom, Per-Tore Støen: 

«Innherredsveien 69 C, Uffa-huset, ble oppført av kommunen i 2012 etter at brannen i 2010 førte til totalskade av det opprinnelige bygget på tomten. Bygget ble oppført som et modulbygg med en beregnet levetid på 15–18 år. Det var forsikringsoppgjøret etter brannen som la føringer for gjenoppbyggingen og valg av denne løsningen. 

Trondheim kommune har ansvar for løpende bygningsdrift og ytre vedlikehold av bygget. I henhold til bruksavtalen mellom kommunen og Uffa, har brukerne av bygget ansvar for indre vedlikehold, samt at eiendommen holdes i forsvarlig innvendig stand. Dette inkluderer indre vedlikehold av vinduer, dører og omramming. 

Uffa har i tillegg ansvar for daglig bygningsdrift, herunder driftsoppgaver som snømåking og rydding av uteområdet. Uffa betaler ingen husleie eller øvrige kostnader som strøm og avgifter for bruk av bygget. 

Trondheim kommune har ansvar for det ytre vedlikeholdet og faste tekniske innretninger, som brannalarm og strømforsyning. I løpet av de siste fem årene har kommunen brukt i overkant av 370 000 kroner på eiendommen. 

Fra kommunens side foreligger det ingen planer om å rive huset. Trondheim kommune vil fortsatt planlegge vedlikeholdet av bygget på en slik måte at det skal kunne benyttes til dagens formål.»

LES OGSÅ:  Grillfest med kristne på menyen