– Regjeringen gravlegger heltidsstudenten
Onsdag klokken 12:00 presenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aassland regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.
Her er de viktigste punktene for studentene:
Studiestøtten økes med 2,1 prosent i studieåret 2026-2027. Det betyr en økning på rundt 3500 kroner i året. Forventet prisvekst for det kommende året er 2,2 prosent.
Ordningen der studiegjeld blir slettet i utvalgte distriktskommuner reduseres. Fra de opprinnelige 189 kommunene, er det nå kun 88 som kvalifiserer for ordningen.
Det bevilges 16,7 millioner kroner til å styrke barnestipendet. Dette gjøres ved å øke satsen for første barn med 10 prosent.
Støtten til bygging av nye studieboliger reduseres fra 3050 nye boliger i 2025, til 2000 nye boliger i 2026. Målet er at det igjen skal bygges 3050 nye boliger i 2027.
Det opprettes 100 plasser i et to-årig studieprogram i kvanteteknologi. Plassene fordeles likt mellom NTNU og UiO.
Det settes også av 5 millioner kroner til tiltak som skal øke søkertall til realfag og teknologistudier. På NTNU ble ENT3R trukket frem som et eksempel på et slikt tiltak.
Det skal settes et utvalg som skal gjennomgå dagens studiestøtte.
– Et uholdbart budsjett
Flere studentorganisasjoner reagerer på budsjettet. Leder for studenttinget, Lea-Sofie Thomsen Lie, er svært misfornøyd på studenters vegne.
– Det er bekymringsverdig at studiestøtten ikke følger forventet prisvekst. Dette betyr at studentene kommer til å få dårligere kjøpekraft, forteller hun.
Lie poengterer at mange studenter fortsatt sliter med å få økonomien til å gå rundt, og at studiestøtten fortsatt ikke er knyttet til grunnbeløpet i folketrygden. Mange studenter vil derfor være avhengig av ekstra inntekt.
– Fulltidsstudier skal bety at man ikke skal trenge å jobbe ved siden av. Dette budsjettet gravlegger i stor grad fulltidsstudenten.
Også leder av NSO, Sigve Næss Røtvold, er kritisk. I en pressemelding omtaler han budsjettet som uholdbart.
– Studentene går 5450 kroner i minus hver eneste måned. Svaret fra regjeringen er en økning på under 320 kroner.
Røtvold mener det er kritisk at de rød-grønne partiene samles om å knytte studiestøtten til 1,5 G i dette budsjettet.
– Arbeiderpartiet viser nå sitt sanne ansikt. Nå må SV, Senterpartiet, Rødt og MDG gå sammen for studentene. De er tross alt enige om større ambisjoner for studentøkonomien, skriver han.
Lie legger også til at selv studenter med tilleggstipend – som er på 4000 kroner i måneden – ikke får enden til å møte.
– Det er ikke alle som har kapasitet eller anledning til å jobbe ved siden av studiene.
Les også: Hobby som ikke brenner lommeboken
Studenter må ha ekstrajobb
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aassland er uenig i at studentenes kjøpekraft svekkes i årets budsjett.
– I fjorårets budsjett var økningen i studiestøtten høyere enn prisveksten. Nå henter vi igjen litt av dette i årets budsjett. Så over disse to årene holder studentene tritt med prisveksten, sier hun.
Aassland tror videre at de fleste studenter er nødt til å belage seg på å ha en ekstra inntekt fremover.
– Det er ikke et mål for oss at færrest mulig studenter skal jobbe ved siden av, men vi er opptatt av å få en bedre balanse.
Aassland mener det er fint for studentene å få arbeidserfaring ved siden av studiene, men synes også frivilligheten er viktig.
– Jeg hadde selv både jobb og var frivillig ved siden av studiene, men det var en tid med mye lavere levekostnader, forteller hun.
Regjeringen ønsker derfor å fortsette boligbyggingen, og på sikt knytte studiestøtten opp til grunnbeløpet i folketrygden. Målet om 12 000 nye studentboliger er fortsatt en prioritet.
Aassland legger også til at regjeringen øker momskompensasjonen for frivillige organisasjoner. Denne ordningen gir alle frivillige organisasjoner muligheten til å få refundert momskostnader.
– Dette øker vi med 470 millioner kroner og går direkte til frivilligheten. Det håper jeg mange benytter seg av, avslutter hun.
Budsjettet er foreløpig kun et forslag fra regjeringen. Siden budsjettet må godkjennes av Stortinget vil det i tiden fremover forhandles om endringer og justeringer. Deretter skal det voteres og vedtas senest 15. desember.
