Studenter prøver å motvirke sentraliseringen i distriktene
UnderDusken har tidligere skrevet om vanskelighetene med å få seg en relevant sommerjobb. Er spørsmålet heller hvor man leter etter sommerjobber?
Den frivillige studentorganisasjonen Heia kysten tilbyr studentene mulighet til å skape sin egen sommer-workation langs kysten av Norge.
– Distrikene langs kysten av Norge mangler folk og kompetanse, og studentene vil gjerne jobbe og få kompetanse. Det er en kjempe mulighet for begge å få det de trenger, sier leder i Heia kysten, Trygve Lyngdal.
Organisasjonen som har drevet i tre år sliter med kontinuitet og utvidelse.
– På campus er det de større bedriftene som er til stedet med flotte bedriftspresentasjonene. De mindre bedriftene ute i distriktene har ofte ikke ressurser til det, og det er litt der vi kommer inn og prøver å gjøre, men også tilby sommerjobber, forklarer Lyngdal.
Det er altså etablert rutiner for rekruttering av studenter.
– Når bedrifter med mye penger er i storbyene, er det de som mest synlig er på campusene. Da tenker studentene at det er kun de mulighetene man har, forklarer mentor Morten Breivik i Heia kysten.
Ønsket om å kunne vise studenter et annet alternativ står sterkt fra studentene. De frivillige studentene tar kontakt med lokalsamfunnene i distriktene og blir ofte møtt med tilbakeholdenhet.
– Noen bedrifter der har allerede små ressurser og ser ikke viktigheten av å ansette studenter, eller hvordan de skal rekruttere dem. Vår jobb er å kommunisere fordelene med å ha workation og mulighetene det gir, sier styremedlem Brage Viklem Eidum.
Tilbudet workation fungerer som et pakketilbud. Bedriftene som tilbyr stillinger går inn i en felles pott med penger slik at gruppen med studenter som har sommerjobb også får et sosialt opplegg under sommerjobben.
– Det er ingen faste standarder for hva som tilbys på en slik workation. Verken av stillinger, sosialt opplegg eller lokasjoner. Noe styrer studentene selv, mens noe er avhengig av lokalsamfunnet der. Det varierer veldig, sier Eidum.
Dette har derimot ikke hindret dem fra å kunne tilby flere runder med workation i Kirkenes og jobbe videre for flere lokasjoner for sommeren 2026. Den eneste garantien de har er at studentene får en relevant sommerjobb og et felles sted å bo.
– Jeg ble uoffisielt tilbudt jobb
Tina Svaasand Eliassen har fått seg fast jobb etter ferdig utdanning på bioingeniørstudiet på NTNU. Hun utelukker ikke at hennes workation i Finnmark gjorde det enklere å skaffe seg jobb etter hun var ferdig på studiet.
– I større bedrifter kan det ofte være mange nye og i den jobben jeg har nå glemte de at jeg hadde opplæring. Det skjedde ikke da jeg reiste til Kirkenes, forteller hun.
Reisen til Kirkenes fikk hun dekket, og hun dro avgårde uten å kjenne noen av de andre studentene som også skulle ha sommerjobb.
– På sykehuset følte jeg meg godt mottatt og viktig. Når man er færre på jobb får man mer varierte oppgaver fordi alle må kunne alt. Jeg fikk innsikt i hele prosessen heller enn bare en del, forteller Eliassen.
Eliassen mener dette har gitt et godt grunnlag for å søke jobb videre.
– Jeg tror den brede erfaringen jeg fikk i Finnmark har vært attraktiv for andre arbeidsgivere, samtidig som det viser dedikasjon å reise langt for å skaffe jobb, forteller hun.
Lokalsamfunnene var positive til å ha studenter der, men var usikker på om det lønner seg å satse på studentene, forklarte Heia kysten. Dette hadde ikke innvirkning på opplevelsen Eliassen hadde i Kirkenes.
– Når man gikk på gata sa folk hei til deg og du kjente de som jobbet i butikken. Hvis en skulle kjedet seg kunne man alltids ta en tur ned til den lokale baren og vite at det fantes kjentfolk der. Jeg ble raskt forelsket i denne småby-atmosfæren, forteller hun.
Teste distriktene med trygghet
Noe styret til Heia kysten har vært opptatt av er å senke terskelen for å reise ut til distriktene. Eliassen beskrev opplegget fra Heia kysten som en trygghet, selv om hun var klar over at det kunne bli vanskelig å tilpasse seg.
– Gjennom ukene var det aktiviteter som var lagt opp, om du ikke fant deg venner selv var det alltid en gjeng som var tvunget til å henge med deg, forteller Eliassen med et smil.
Etterhvert ble gjengen på reisen til en vennegjeng og byen til et hjem. Hun utelukker ikke å flytte til Kirkenes en dag.
– Jeg dro for sommerjobben, men følte at jeg fant både en ny livsstil og et potensielt hjem.
I den tøffe konkurransen om sommerjobber kunne hun ikke utelukke noen muligheter.
– Da jeg snakket med representanten fra Finnmarkssykehuset fikk jeg følelsen av at de ventet på søknaden min, heller enn at den havnet i en bunke med mange andre, sier Eliassen.
Leder Trygve Lyngedal, forklarer at de publiserer sommerjobbene løpene på hjemmesiden deres.
– For at dette skal eksistere er vi avhengige av at noen tar kontakt ut med lokalsamfunnene og er med å arrangere opplegg når de er på stedet for at dette skal være en mulighet, sier Lyngdal.
