Karrieredagene 2022 – Bedriftenes plastmarsj over parkens gressplen

Karrieredagene arrangeres hvert år av studentene ved industriell økonomi og teknologiledelse, og startet i 2004 som en liten jobbmesse med 24 bedrifter i Glassgården på Gløshaugen. Nå dekker de hele gressplenen bak hovedbygget med over 100 bedrifter over tre dager. Det foregår gjennom mye dugnadsarbeid, i følge indøkstudent Lene Jakobsen.

– Vi jobber dugnad fra klokken 9 til 21 dagene før Karrieredagene starter. Jobben vår er frivillig, da inntektene går til Hovedstyret og en klassetur, sier Jakobsen.

I dag er det omtrent 60 bedrifter som har standplass i messehallen. Marius Trosterud Vie og Eivin Burmester går sitt andre år på bygg- og miljøteknikk har kommet for å skaffe seg et overblikk av fremtidige bedrifter de kan jobbe for.

– Folk er veldig imøtekommende, men med så mange studenter på ett sted, er mange opptatt. Det er nesten litt for mange folk, sier Trosterud.

Køen blir lang når en bedriftene henter inn ny bakst til de 400 til 500 studentene i hallen. Mange kommer kun for å plukke med seg gratis merch og mat. Hvor miljøbevisste valg bedriftene tar varierer enormt.

– Det blir mye ting og tang som havner i søpla til slutt. Det er jo ikke bærekraft, sier Burmester.

LES OGSÅ: Politisk korrekt musikksensur

Sivilingeniører, stressballer og IT-press

For at bedriftene skal bli lagt merke til og husket, bruker de ulike teknikker for å trekke til seg studenter. En bedrift stilte med egen barista, andre kom med nybakte kanelboller og muffins. For de som ikke finner noen relevante bedrifter for sitt studium, går de i hvert fall ikke tomhendt hjem i dag.

– Vi fikk høre av dem vi kjenner på mer teknologiske studier, at vi burde ta en tur på Gløshaugen i dag og sjekke stemningen, sier bioingeniørstudent Ingrid Johnson.

Det var mye snakk om IT og data. Bevegelsesvitenskapsstudent Kristine Rød har snakket med flere bedrifter om hvor lurt det er med IT-kunnskaper i hennes fagfelt.

– Noen bedrifter kan være relevant for meg, og jeg vurderer om jeg skal ta noen IT- eller programmeringsfag. Da er det fint å snakke med folk som kan det her, innrømmer Rød.

For biologistudentene Maren Helgø Tveit og Hanna Sødal var det kun én relevant bedrift i hallen.

– Vi starter med å si at vi går biologi, og hører om de har bruk for oss. Deretter ser vi om de har noe kult på standplassen, sier Sødal.

I følge bedriftene som ble intervjuet i dagens messehall, forteller Einr, Capgemini og Tomra at det primært er sivilingeniørstudenter innenfor data, maskin, kybernetikk og IT som er mest relevant for dem.

LES OGSÅ: NTNU avvikler automatisk videresending av e-post

Kun seks av seksti bedrifter uten plast på stand

Etter flere turer rundt i messehallen, var det tydelig at det ikke stilles noen miljøbevisste krav til bedriftenes standplasser. Innpakket godteri, reflekser, penner, stressballer, buffer, kortholdere og handlenett; alle med bedriftenes logo. Besøkende studenter ser at det kan lede til akkumulering av søppel.

– Det er overflod av drops, papir, brosjyrer, småtteri pakket inn i plast og mye likt mellom bedriftene, sier Rød.

Tveit og Sødal viser fornøyd frem de beste funnene, blant annet en spork, kaffe og bakst.

– Likevel er det mye stæsj her vi ikke trenger. De burde heller dele ut kaffe og mat, og unngå å dele ut ting vi ikke trenger, sier Tveit.

Det skinner av plast på standen til konsulentfirmaet Einr, som for første gang deltar på Karrieredagene. Konsulent Håvard Brekken vet ikke hvem som bestemte, og innrømmer at de ikke hadde tenkt helt gjennom hva de delte ut.

– Det var ikke så gjennomtenkt. Men vi har definitivt bærekraft innblandet i vårt arbeid for kundene våre, sier Brekken.

Kun seks av bedriftene i messehallen tok helt bevisste, bærekraftige valg på sin standplass. En av dem var Tomra, bedriften som lager panteautomater. Mekanikkingeniør Lars Lien setter pris på at den ellers lite synlige bedriften kan kommunisere med studentene for åttende år på rad.

– Vi er en bedrift som samler inn søppel. Da vil vi ikke bidra til å spre det. I dag har vi norske epler og resirkulerte handlenett, sier Lien.

Hovedsamarbeidspartneren Capgemini hadde tomme bord og QR-koder istedenfor plastinnpakket godteri og brosjyrer. Johanne Skjetne og Pål jobber i avdelingen for innsikt og data, og legger arbeid i kommunikasjonen med studentene.

– Det er viktig at man presenterer en helhet og vite hva man kommuniserer til studentene. Vi tar et bevisst valg, sier Pål.

LES OGSÅ: Et bilde av en pågående identitetskamp