Færre studier ved NTNU vil ha kjønnspoeng fra høsten 2024
Høsten 2024 vil kun 14 studieprogram ved NTNU ha kjønnspoeng. Det er en reduksjon fra 32 studieprogram i 2023.
NTNU søkte om å få beholde og innføre kjønnspoeng ved i alt 40 studier til studieåret 2024-2025. De 40 studiene inkluderte videreføringen av de 32 studiene som hadde kjønnspoeng høsten 2023. Av disse ble kun 14 innvilget av Kunnskapsdepartementet, der tolv av disse gir tilleggspoeng til kvinner og to gir tilleggspoeng til menn. En oversikt over de 14 finnes lenger ned i saken.
Studieretningen bachelor i fysikk er blant de studiene som innfører to kjønnspoeng for kvinner til høsten. Viljar Engesæt, instituttillitsvalgt ved instituttet for fysikk og leder av linjeforeningen for matematikk og fysikk, er for å innføre kjønnspoeng på studieretningen. Engesæt sier at kvinneandelen historisk har ligget på rundt 30 prosent, og at den har økt noe de siste to årene.
– Jeg merker på linjeforeningskontoret at studiet er guttedominert, så jeg er spent på å se påvirkningen fra kjønnspoeng. Hvis det viser seg å ikke være hensiktsmessig, er det jo bare å avvikle det igjen, sier Engesæt.
LES OGSÅ: En pils med: Erlend Mørch
Ingen kjønnspoeng på sivilingenørstudier
Fra høsten 2024 vil ingen av sivilingeniørstudiene ved NTNU lenger ha kjønnspoeng. Blant de som har mistet kjønnspoengene siden fjorårets opptak er det femårige løpet datateknologi.
– Kvinneandelen er vel omtrent 35 prosent, men vi legger ikke så veldig merke til kjønnsfordelingen. Det føles nærmere 50/50, mener Stine Gaaseide og Marte Hanto Kolstad.
De forklarer følelsen om lik kjønnsfordeling med at de tror jentene ved studiet er noe mer aktive i forelesning og linjeforeningen.
– Jeg hadde søkt datateknologi uavhengig av om det hadde hatt kjønnspoeng eller ikke, sier Kolstad
Likevel er både Kolstad og Gaaseide enige om at de tror andelen kvinner vil gå noe ned som følge av endringen.
– To poeng har mye å si på førstegangsvitnemålet spesielt, legger Gaaseide til.
LES OGSÅ: Går vi konkurs uten Equinor, har Samfundet en kritikkverdig økonomisk styringsmodell
