Togtilbudet for studenter er alt for dårlig

En betydelig andel av NTNUs studenter kommer fra andre landsdeler, og flesteparten kanskje fra Østlandet og Oslo-regionen. Når disse studentene reiser hjem står valget mellom tog og fly. Flesteparten velger sistnevnte alternativ, til tross for at mange unge oppgir å være opptatt av miljø. Utslippene forbundet med å ta toget mellom Trondheim og Oslo er hele 5,1 ganger lavere enn tilsvarende strekning med fly, og reisetiden med tog er heller ikke er vesentlig mye større enn å fly når man legger til tiden det tar med flybuss til og fra flyplassene og innsjekk på Værnes. Når så mange unge likevel velger luftveien er det verdt å spørre seg om hvorfor. Trolig er prisnivået den viktigste årsaken.

SAS og Norwegian kriger om de unges markedsandeler og kundelojalitet, og tilbyr unge betydelige avslag på allerede ganske billige billetter mellom Trondheim og Oslo. I tillegg kan flyselskapene skilte med mange valgmuligheter. De to selskapene har hver for seg opp mot 17 daglige avganger på den populære strekningen, som etter hvert også er blitt blant Europas mest trafikkerte. De mange avgangene gjør også at setene heller ikke forsvinner så fort, og det er fortsatt mulig å kjøpe billige billetter mellom Oslo og Trondheim nokså kort tid før avreise.

I konkurranse med dette tilbudet henger NSB langt etter. Det er mulig å legge inn student i søkefeltet når man skal kjøpe billett, men prisforskjellen mellom student og voksen er minimal, og ofte ikke eksisterende. Minipris-billettene for 249 er i og for seg et konkurransedyktig tilbud, men disse må kjøpes lang tid i forveien og forsvinner ofte fort. Samtidig som unge dermed kan ende opp med å betale opp mot 800 for sine billetter kan pensjonistene komme unna med å betale ned mot halvparten av prisen. Dette har skapt et generasjonsskille, der togvognene fylles opp av den eldre garde, mens unge studenter henvises til flysetene.

Fra NSB sin side er dette en svært lite framtidsrettet strategi. Kundelojalitet formes gjerne tidlig, og når unge blir vant til at å tog ikke er et konkurransedyktig alternativ slutter de også å oppsøke muligheten. Da det er den unge generasjonen som er NSBs fremtidige kundebase er dette potensielt svært dramatisk. Det mest bekymringsverdige er likevel at dette ikke bare får konsekvenser for NSB, men også for Norges framtidige utslipp av klimagasser i en tid der reduserte utslipp blir stadig viktigere. En mindre kundemasse vil også gjøre det vanskeligere å få politisk gjennomslag for sårt tiltrengte større infrastrukturprosjekter slik som lyntog, som for øvrig allerede er i drift i en de fleste europeiske land. Togalternativet vil dermed ha mindre og mindre å tilby i konkurransen med stadig mer effektive, billige og tidsbesparende fly. Skrekkscenarioet er at togtilbudet sakte svinner hen, til det til sist bare er 100-åringer og skuelystne turister med god tid som benytter tilbudet.

For å unngå dette må både NSB, myndigheten og vi unge ta grep. NSB må ta inn over seg at også de er konkurrenter av flyselskapene, og tilby konkurransedyktige priser for den unge kundegruppen. Ved å senke momsen på tog og øke flyseteavgiften kan myndighetene på sin side bidra til å sende viktige signaler om at det skal lønne seg å velge klimavennlig. Til sist må vi unge også bli flinkere til å benytte tog der det er mulig, og heve stemmen vår i møte med NSB for å kreve lavere priser.